- Fekting er som hurtigsjakk! Man må virkelig tenke over hva man gjør, samtidig er det veldig lite tid til nettop det. Det er veldig intenst!

Det sier Jedrzej Just (27), også kalt for "Andy", for de som sliter litt med å uttale navnet til treneren fra Polen.

Er man litt nysgjerrig på å høre hvordan det polske navnet uttales, kan man ta turen til underetasjen på Idda Arena i Kristiansand. I en miniatyrversjon av en typisk gymsal, kan man også høre lyden av metall som klinger mot hverandre. Med speil og rekkverk kan salen kanskje ligne litt på en arena for ballettdansere, men det som beveger seg i speilbildet er noe helt annnet enn rytmiske dansere i rosa skjørt.

"Andy" er er en sentral person i klubbens nåtid, og fremtid, og i hele fjorten år har han viet livet sitt til sporten. Landsbasis er fekteklubben i dag alene om å bruke sabel, en fektestil med olympiske røtter. Sabel er en av tre våpen som brukes i sportsfekting, og kan nesten minne litt om en rekvisitt brukt i en Pirates of the Caribbean film.

Eneste i landet

- Jeg er ganske sikker på at klubben vil ha en stabil fremtid, men det avhenger mye av de riktige midlene, forteller "Andy" som under hele intervjuet har hatt et bredt smil.

Mannen med et viking lignende skjegg løsner litt på smilebåndet, og forteller om situasjonen i Norsk Sabelfekting:

- For ikke lenge siden pleide det å være en klubb i Molde som også drev med sabelfekting, men den ble stengt ned på grunn av treneren der la opp. Så nå er det bare oss. Skal vi konkurrere eller dra på turneringer er vi nødt å dra til Sverige eller Danmark.

Selv om klubben har sett lysere tider, påpeker fortsatt "Andy" at han selv er positiv til fremtid. Han beskriver hans første år i klubben som veldig vanskelig. I et halvt år var det kun han og en til som møtte opp på trening. På dagens trening er de seks stykker, inkludert treneren fra Polen.

Så dette er et godt oppmøte?

Treneren svarer med et blikk ut mot de oppmøtte, smiler, og bekrefter Sørnetts reporter sin påstand.

Vanskelig å finne nye motstandere

En av de som 27-åringen ser ut på, er Marek Drulis (19). Han startet i fjor sommer, der hans fascinasjon for historisk fekting overlappet inn i sportsfekting.

- Jeg har alltid vært interessert i sverd, og har lekt mye med pinner i skogen når jeg var yngre. Jeg fikk nyss av en venn at man kunne drive med historisk fekting, det er egentlig der min lidenskap ligger.

Hvordan ser du fremtiden til sporten?

- Det er gøy å bli bedre på denne delen av fekting, men når miljøet er så lite så er det vanskelig å finne nye folk. Det blir veldig repetetivt. Når barn skal fortelle til foreldrene sine at de har lyst til å slå med et sverd, så kan det selge inn ganske dårlig.

Fektesporten i Norge, og spesifikt Kristiansand, er ikke like stort som det er i andre deler av Europa. "Andy" bryter inn og bekrefter Mareks mening, men kommer derimot fortsatt med et ørlite positivt stikk:

- Det er en mulighet for klubben å gro, men den kommer ikke til å bli veldig stor.

Så det er en sjanse?

- 20-40 personer er nok absolutt maksimum, sier "Andy" om klubbens vekst i fremtiden.

Jedrzej Just forteller til slutt at det er en lav terskel for å komme å prøve sporten, der blant annet utstyr og et godt miljø ikke skal være et problem.