Tips oss:
Tips
38 14 51 30
Kontakt
FvTh: Didrik Eliassen, Morten Georg Gismervik, Torger Bringsjord Forsberg og Ole Markus Bråthen. Foto: Isak Edin
SiA Helse opplever et stadig rush av studenter som trenger å snakke. Mange opplever at de trenger psykisk helsehjelp, men hvordan kan en vite forskjell på depresjon og det som bare er en tung periode? Hvem skal få videre behandling?
Isak Edin
Publisert: 31.01.2020 kl 11:19
Leder av Sia Helse Eli Stålesen informerer om tilbudet og situasjonen rundt:
- Vi befinner oss mellom helt lav-terskel og spesialist helsetjeneste Sier Eli. Mange av de som kommer hit forteller om angst, søvnproblemer og nedstemthet. Vi har samtaleterapeuter og psykolog som studentene kan snakke med. Men hvis vi ser at en student trenger å diagnostiseres, så kan psykologen henvise til spesialisthelsetjeneste.
- Det er alltid fullt på vårt samtaletilbud. Selv om vi ansetter flere folk er listene våre fulle.
- Og jeg tenker stadig på hvordan skal vi håndtere køen? Vi spør oss selv om unge mennesker tåler mindre samtidig som kravene til det å være ung student øker. I dag er helse ofte noe du oppsøker du når du får en utfordring.
- Med så mye utfordringer rundt deg så er det normalt å reagere. Vi må bli mye flinkere til å normalisere at livet er krevende sier hun. Å forstå at du trenger hjelp er det første steget.
Sørnett intervjuet to forskjellige grupper som satt i hovedbygget til UiA. Vi spurte om de hadde hørt om Helsetjenesten som Sia tilbyr.
[img202759_2RM]
- Vi vet jo at det finnes, men ikke så veldig mye mer enn det, sier Morten Gismervik.
Det er varierende i hvilken grad av psykisk belastning det er for studentene. Noen ting går litt mer enkelt enn andre.
- Er det mye snakk om psykisk helse i skolehverdagen?
- Det er ikke et problem i vår klasse, vi er ganske åpne om det, sier Didrik.
- Det var en i klassen som flyttet vekk dette semesteret på grunn av psykisk helse, forklarer Morten.
Han nevner også at terskelen for å snakke om psykisk helse ikke er særlig stor. - Hvis man har et behov for å snakke om det, så er folk tilgjengelige, men man vil jo kanskje ikke avsløre seg selv som en person som har problemer. For det er jo i utgangspunktet ikke en positiv ting.
[img202759_3LM]
Simon Anderson, student ved UiA forteller:
- Jeg tror folk snakker mindre med hverandre. De snakker mer med hverandre gjennom sosiale medier. Mindre med hverandre i virkeligheten. Jeg tror det blir mer lett snakk av store temaer.
- Altfor mange lar det koke over til et punkt. Så når de virkelig trenger hjelp, vet de ikke hva de skal gjøre.
- Ting må tas tidlig, og det er noe veldig få er gode i. Man må kanskje hjelpe hverandre mer, sier han. Jeg kjenner at som en mann selv, er det krav til hva jeg skal rekke innen x antall år, jeg har venninner som snakker altfor mye om den biologiske klokka, har foreldre som spør etter barnebarn – du skal bli tidlig voksen. Jeg tror veldig mange føler seg mislykket hvis de ikke har nådd målene sine.
En av de som bruker tilbudet ved SiA Helse er Helene Helgesen.
- Føler du at det er et bra tilbud som Sia helse tilbyr?
- Ja jeg føler at det er veldig bra, og det var ikke så lang ventetid, cirka en uke. Og så er det gratis, så det er jo kjempefint for studenter.
Føler du at du fikk mye informasjon om tilbudet?
[img202759_4RM]
- Vi fikk litt informasjon når vi begynte, men ikke så veldig mye, det burde vært mer. Spesielt i disse dager når det er veldig mye snakk om psykisk helse, sier hun.
JEJUNE med rykende fersk debutskive: