Den omdiskuterte Kunstsiloen på Odderøya åpner for folket på lørdag. Dette mener Nicolai Tangen og Reidar Fuglestad vil ha en viktig betydning for byen. Med en samling på 5500 kunstverk og en estimert verdi på 500 millioner kroner for Tangen-samlingen er det stor interesse rundt Kunstsiloen.

Det har vært en diskusjon rundt kommunens økonomiske bidrag til prosjektet, og Fuglestad påpeker at han syntes det er viktig å diskutere hva man bruker offentlige penger til.

- Av denne investeringen her er det offentlige bidraget 36,5 prosent av investeringen. Det er mye penger, men det har også vært et betydelig bidrag fra stiftelser og private aktører. Med flere tilreisende vil det resultere i ringvirkninger for andre, samt nye medarbeidere som betaler skatt til kommunen, forteller Fuglestad.

Reidar Fuglestad er administrerende direktør for Kunstsiloen og sier de har opplevd en internasjonal interesse som øker optimismen rundt prosjektet.

Om interessen for kunst forteller Tangen:
- Den kom da jeg var ganske ung, og ble dratt med rundt på allverdens museer av moren min. Det er jo helt grusomt selvfølgelig når du er ung, men det går inn i skallen til slutt, sier han.

Tangen har donert kunstsamlingen sin til Kristiansand, og verkene er blitt forvaltet av Kunstsilo. Kunstsilos største private investeringspartner er AKO Kunststiftelse som Tangen selv er stifter av.

- Samlingen var blitt så stor at jeg ikke kunne ha den på veggen lenger. Jeg hadde ikke lyst til at barna skulle få den heller, for de hadde bare solgt den og brukt pengene på tullball. Så da var det bedre å gi den til et museum, forteller Tangen.

- Jeg tror Kunstsiloen vil ha stor betydning fordi det vil bli et mer spennende sted å vokse opp. Det blir mer å gjøre og mer å se på, som vil gjøre det ett bedre sted å bo, sier Tangen.

Styreleder for Kunstsiloen Stein Olav Henrichsen, mener dette prosjektet er en av de største begivenhetene i norsk kunst- og kulturliv, og at det er et kunstmuseum i verdensklasse.

- Dette hadde ikke vært mulig uten Nicolai Tangen, forteller Henrichsen.