- Vi lærte viktigheten av å utføre tilstandsrapporter, forteller arbeideren på Bredalsholmen, Thomas Olsen.
Under restaureringen av D/S Hestmanden dukket det opp flere problemer. Mye kunne vært unngått.
Målet for landets foreløpig største fartøyvernprosjekt var et restaurert skip som kunne fortelle historier, et minnesmerke over krigsseilere og norsk kystfart. Dette har de endelig fått til, etter noen lange og noen ganger tunge år. D/S Hestmanden ble sjøsatt den 23.september 2011, hundre år etter dåpen som var den 21.november 1911.
- Restaureringen av skipet tok ufattelige 19 år, men er til gjengjeld det største fartøyvernprosjektet så langt.
Thomas drar litt på smilebåndet og forklarer at skipet kom til Bredalsholmen under etableringen av et veteranskipsverft. Tanken var å utvikle et nasjonalt fartøysenter for stålskip med Hestmanden som det første fartøyvernsprosjektet. Men Bredalsholmen startet uten fast ansatte, og det meste av arbeidet foregikk på dugnadsarbeid.
- Det kunne variere veldig hvor mye som ble gjort fra tid til annen, og det ble noen tomme år hvor man ikke kunne se synlig fremgang på skipet, sier han.

Lykkeskipet
- D/S Hestmanden er gjennom sin seilingshistorie blitt kjent som et heldig skip. Lastedamperen unnslapp overhengende farer, overlevde to verdenskriger og unngikk det nesten uunngåelige, å bli hugget til spiker.
Slik lyder innledningen fra Bredalsholmen Dokk og Fartøysenter sin egen artikkel om arbeidet på Hestmanden. Dampskipet har opplevd mye, og har en meget spesiell historie bak seg. I dag står skipet utstilt utenfor kilden, som et minnesmerke over krigsseilere og norsk kystfart.
- Vi tar vare på håndverkstradisjonene og historiene så de ikke forsvinner, sier Odd Nordahl Hansen i en tidligere dokumentarfilm om de tre Fartøysenterene i Norge. Han mener at Bredalsholmen har opprettholder gode kunnskaper.
- Stålkunnskapene var i ferd med å forsvinne, men Bredalsholmen sørger for å være garantisten for å bevare den kunnskapen, sier han.
Flere problemer
Etter prosjektet med Hestmanden lærte Bredalsholmen raskt at det å undersøke og skaffe kunnskap om skipets tekniske tilstand er avgjørende før et omfattende restaureringsprosjekt settes i gang.
Fra starten var det et mål å få Hestmanden satt i stand til et seilende skip, men utfordringene var mange, og veien ble lang. Riksantikvaren sto for hovedfinansieringen av prosjektet, der det forelå en avtale om fastpris. Dette viste seg å være problematisk, da arbeiderne på Bredalsholmen ikke hadde opparbeidet seg nok kompetanse til å fastslå en sum, samt at det dukket opp flere problemer underveis.
- Mye av dette kunne vært unngått dersom det hadde vært utført en tilstandsanalyse over skipet, sier arbeideren på Bredalsholmen, Thomas Olsen.

Klinking

[img55213_2RM]

Originalt var skipet klinket, men etter mye diskusjon fant arbeiderne ut at de skulle klinke noe, og sveise noe.

- Grunnen er at mye ville blitt ødelagt ved klinking, og planen var derfor at arbeiderne kun skulle klinke dersom det var forsvarlig, sier Thomas.
I tillegg ville det blitt svært kostbart og klinke hele skipet, spesielt i dobbeltbunnen der det var svært vanskelig å komme til.
- I en presset økonomi gis det mindre rom for antikvariske hensyn, sies det i Bredalholmens dokumenter.
Senteret følger likevel antikvariske prinsipper: de bevarer mest mulig originalt materiale, de bruker gamle teknikker og materialer og de dokumenterer tilstander før, under og etter arbeidet
Når man klinker et skip slår man en glødende nagle mellom to stålplater, og slår i den glohete naglen på begge sider av stålplatene til den får en fin fasong.
- Man må smøre seg med litt tålmodighet når man varmer naglene. Det kan ta litt tid, men man må samtidig passe på å ikke glemme de vekk!
En annen arbeider ved Bredalsholmen, Vidar Krogstad, står på innsiden av skipet og fester nagler i veggen. På den andre siden står Håvard Berntsen, som mener det er tull å være mer enn to på klinking.
- Det er tungt arbeid, men vi klarer det på to mann. Det er tyngst for den som står på innsiden, som både må varme naglene og holde imot mens jeg slår.

[img55213_3RM]

Det var nemlig slik de pleide å feste stålplatene tidligere, mens de i dag som regel bruker sveising på stålskip. Men på Bredalsholmen ser de på klinking som en viktig egenskap for å kunne beholde det utrangerte, og det er faktisk de som er mest omfattende innen klinking, i verden!

- Det er litt mer arbeid med klinking, men det er med på å bevare det antikke håndverket.
Arbeideren Thomas Olsen forklarer at klinking er et helt fag for seg selv, men at det ikke lengre går an å utdanne seg innen det.
- Heldigvis gir vi litt opplæring her for de som ikke kan det fra før, smiler Thomas.