- Jeg får ikke de eksakte tallene før første mars, men jeg vet mange skoler allerede har en god søkermasse, forteller Mette Røstum.

Hun arbeider ved Informasjonskontoret for Folkehøgskolene. Tirsdag hadde de egen stand under utdanningsmessen i Gimlehallen, og mange var nysgjerrige på å høre hva folkehøgskolene dreier seg om. Folkehøgskolene har de siste årene hatt en solid oppsving i antall søkere, og mange skoler må takke nei til søkere på grunn av full kapasitet.

- De fleste folkehøgskolene startet inntaket allerede første februar. Deretter fortsetter man å ta inn elever fram til skolene er fulle. Derfor har mange allerede fått skoleplass til høsten, sier Røstum.

[img80963_2RM]

Populært friår

Mange ungdommer som er ferdig med videregående skole velger å ta et år på folkehøgskole. Skole uten eksamener og friheten til å drive med det du vil, trekkes fram som noen av grunnene til hvorfor mange velger folkehøgskole.

- Vi merker også at hvilke reisemål skolen reklamerer med, har innvirkning på om man velger folkehøgskole, og ikke minst hvilken skole man søker på, forteller Mette Røstum.

Lærer ved Bjerkely Folkehøgskole, Ingun Tøndel, står og reklamerer for skolen sin i Gimlehallen. Hun mener det unike ved folkehøgskolen trekker folk.

- Reisene, sammen at skolen gjerne bør ha noe som skiller seg ut å tilby for å trekke søkere. Vi har en tegneserielinje som er veldig populær. Hvilke andre skoler enn en folkehøgskole kan tilby slikt, spør Tøndel.

Nye opplevelser

Edmund Tobias er en av mange som ønsker seg inn på folkehøgskole til høsten. Han gleder seg mest til å reise.

- Det å komme seg litt vekk, og oppleve nye ting, det gleder jeg meg til, forteller han.

Han vil gjerne til Pasvik Folkehøgskole, som ligger kun en liten biltur fra Kirkenes. Så hva får en ungdom fra Kristiansand til å ønske seg opp til grensa mot Russland, kun for å gå ett års skole?

- Det å få muligheten til å drive med jakt og fiske, som er noe jeg er veldig glad i. Samtidig å få treffe nye venner, med samme interesser som meg, mener Tobias.

Dyrt, men verdt det

Et år med masse reising, som året ved en folkehøgskole er, vil selvfølgelig koste en del. Dét, sammen med at man må betale kost og losji, gjør at mange er litt skeptiske til å søke. Mette Røstum mener de kronene det koster er verdt det.

- Gjennomsnittlig koster det cirka 5000 kroner i måneden for tak over hodet og mat. Tenker man på hva det koster å leie en hybel og kjøpe maten selv, blir det ikke så dyrt med folkehøgskole, sier hun.