De fleste av oss vet noe om det å male. Ofte er det en stereotypie av en kunstner vi ser for oss. Den frigjorte bohemen med flagrende hår, alpelue på snei og pensel i hånden. En litt rar type med fransk bart og aksent. Det finnes sikkert mange av de, men de aller fleste er vanlige mennesker. Allikevel har de aller færreste av oss,  kunnskap om hva som foregår bak veggene på et atelier. Et studio fylt opp av fargerike malerier, staffelier, paletter, pensler og ikke minst de dyktige hendene, som får sine visuelle ideer ned på papir og forhåpentligvis inn i stuen din.

Odderøya er for de fleste i Kristiansand forbundet med tivoli på 17.mai og et fint utsiktspunkt over byen. Det mange ikke vet, er at det også bugner over av kunstatelier her. På vei oppover mot toppen, spottet vi ikke mindre enn fem atelier. Det er tydelig at det er kreative mennesker som huser disse, da skilt og inngangsparti er malt i fine farger og mønstre.

Opp en bratt bakke, gjemt inne i et skogholt ligger Odderøya brakke 116. Lite minner om at på innsiden av dette huset, skal det foregå croqie-tegning. I croqie, hurtigtegning, har man tre minutter på seg til å utføre en tegning før modellen skifter til ny positur. I dette tilfellet er alltid modellen naken, dette for å kunne tegne kroppen slik den er. Det viktigste er å få frem kroppens proporsjoner.

[img43600_2LM]

Kropp er vanskelig

- Å tegne kroppen, er en øvelse som er kjent for å være det aller vanskeligste. Behersker man dette, kan man tegne og male alt annet, mener Bjarne Øvensen, formann for Kristiansand studieatelier.

I et godt oppvarmet rom med malerier i alle farger hengende på veggen, sitter det allerede ni kunstnere klare med blokk og penn. Noen er medlemmer her, mens andre betaler 150 kroner for å kunne komme og male. Derfor er dette tilbudet for alle som ønsker å male. Idag er menn overrepresentert, men jeg blir fortalt at det er like mange kvinner som kommer innom, som menn.

-Om du er hobbymaler, profesjonell, eller nybegynner, er man velkommen hit. Og om du er ung, gammel, student eller hva det måtte være; maling er for alle insisterer Øvensen.

Allikevel avkrefter han myten som vi alle fikk høre når vi hadde tegning på ungdomsskolen.

- Alle kan ikke male, og alle kan ikke lære seg det heller. Du må ha et visst talent. Så hvis du vet at du ikke behersker noe annet enn fyrstikkmennesker, burde du kanskje la være å komme, sier Øvensen mens han ler.

- Etter en ferie er det elendig tegning her. Det er en gjenganger. Men etter en stund blir det bedre og bedre. Og det gjelder til og med de av oss som er relativt proffe, legger Øvensen til.

[img43600_3LM]

Ikke eksibisjonist

Modellen har inntatt plassen sin i midten, omkrasnset av tegnerne. Hun kler av seg morgenkåpen sin, og setter seg på en krakk. Latteren senker seg i rommet og folkene er med ett seriøse. De tar pennen fatt og skisserer i vei. Det går fort for seg. De kikker opp med raske blikk for å iakkta modellen, før de tegner videre. Ben, rompe, pupper og armer er i fokus. Plutselig ropes det ut at stillingen skal byttes. Hun bytter mellom å sitte på gulvet, stå oppreist og diverese andre grasiøse positurer.

Etter en halvtime med tegning er det tid for pause. Aktmodellen har tatt på seg morgenkåpen igjen, og hviler på en sofa i hjørnet. Hun har gjort dette i to år nå og det har blitt en vane.

[sniplet faktaboks]- Jeg fikk en utfordring på jobben. De trodde ikke at jeg ville tørre dette. Men her er jeg jo, så du kan si at jeg tok den utfordringen på strak arm, sier aktmodellen Beate og smiler.

- Den første tiden holdt jeg på å spy hver gang. Jeg synes det var flaut å stå naken foran så mange mennesker. Men etterhvert gjorde det meg ingenting; det hele er så profesjonelt, og det har faktisk fått meg til å sete pris på kroppen min legger Beate til.

- Her setter man pris på former. Man skal være litt rund i kantene for at det skal bli fint på papiret. Tror aldri jeg har sett en tegning av en aktmodell som er pinnetynn,  skyter Beate inn.

Beate tjener gode penger på dette og synes at det er en fin hobby å ha. Hun presiserer at hun ikke er noen eksibisjonist eller oppmerksomhetssyk, det er rett og slett en vanlig jobb. Allikevel råder det fordommer der ute, og derfor har ikke Beate fortalt hva hun jobber med til alle i familien.

- Selv om dette er kunst og det er utført på en veldig profesjonell måte, vil den eldre garde i familien være kritisk til dette. Derfor føler jeg ikke at de trenger å vite noe om det heller, presiserer Beate.

Pausen er over og modellen intar gulvet igjen. Kunstnerne småsnakker seg imellom, mens de nonchalant kladder noe på papir. Det hele ser så uanfektet ut. Så lett og uanstrengt for det blotte øye. Atmosfæren er så behagelig som det kan være, med tanke på at det står en naken person i sentrum av rommet. Det er tydelig at det bare er jeg som synes situasjonen er litt ukomfortabel. Jeg vet ikke hvor jeg skal se.

Croqietegningen holder på i to timer. Det tilbys to forskjellige øvelser her. Aktmodelltegning er det andre. Her sitter modellen i samme stilling under hele øvelsen. Dette gjør det lettere for kunstnerne å finpusse på verket sitt og ta seg god tid. Om det er lettere for modellen kan diskuteres. Å bli sittende å samme stilling i to timer, kan også være slitsomt vil jeg tro.

Det er mange kjente sørlandske kunstnere innom Kristiansand studieatelier. I dag er det også noen tilstede. De har vært på Sørlandsutstillingen og stilt ut bildene sine, og dette er en fin trening, også for de, blir jeg fortalt.

Maling er terapi

[img43600_4LM]

En person som virkelig har kastet seg ut i croqieverdenen er Janne Andersen.  Hun har vært syk i tre år, men er nå på bedringens vei, og har funnet maling  en form for terapi.

- Når du må gi opp jobb og trening, og det ender med at du tilslutt ikke kan  gå, er det fort gjort å miste livsgleden. Da fant jeg ut at jeg måtte finne meg en hobby, istedet for å synes synd på meg selv. Det er snakk om å finne glede i hverdagen, og bevare kreativiteten min, forteller Janne.

Hun har kun malt i ett år, og maler når hun orker, og er vel den tilstede med minst erfaring. Allikevel føler hun seg god mottat av de andre veteranene, og forteller at alle oppfordrer og støtter hverandre. Selv om hun har holdt på i relativt kort tid, har hun alltid vært en kreativ sjel, og tiden her har hun brukt godt.

Alle medlemmene i Kristiansand studieatelier har hver sin vegg med egenmalte bilder, som publikum kan komme og titte på og forhåpentligvis kjøpe. Janne er intet unntak. På en egen vegg henger hennes bilder. Det er flotte malerier i nyanser av blått, hvitt, svart. Hun forteller at hun ikke er så  god på croqie, men det viktigste er å prøve seg fram.

- Min filosofi i livet er å finne noe man liker å holde på med. Å ta tak i noe. Om det er maling, strikking eller annet, er det viktig å finne noe som kan dra deg vekk ifra den travle hverdagen. Et rekreasjonssted; fysisk eller psykisk.

- Jeg har funnet mitt sted, og det er her, forteller Janne, der hun står omringet av kunsten sin.