Bygdedans

Det var tilfeldighetene som rådde da både Astrid og Einar befant seg på samme dans for femtifire år siden. Det var nemlig bygdedans som var det store for ungdommer på den tiden. Astrid forteller at hun ofte haiket sammen med venninnene sine på dans, og fikk skyss av de flotte guttene hjem igjen. Astrid er egentlig fra Stavanger, og der ble det holdt dans tre ganger i uken. Einar er en ekte sørlending, så han var på tur med jobben til Stavanger, og det var der de møttes.

-  Plutselig kom det en gutt bort til meg, og bukket fint, og spurte meg om å danse. Og siden har vi vært sammen, sier Astrid mens hun gir et smilende øyekast til ektemannen.

Det var ikke mangel på gutter å danse med. Men det var Einar som utmerket seg mest av guttene, forteller stavangerjenten.

-   Han var veldig flink i swing, sier Astrid med en latterfull tone.

Tiden flyr

-  Det er en 17. mai vi husker godt, sier Einar med et varmt blikk til konen.

Det er ingen tvil om at nasjonaldagen har blitt en viktig dag for dem. De har hatt mange 17. mai- feiringer sammen etter dette, og flere skal det bli. Etter hvert fikk de to døtre, og fokuset ble flyttet fra dem til barna, men de ville ikke hatt noe annerledes, men minnet fra første dagen står enda sterkt.

-  Det blir mindre og mindre dans, men vi holdt nå på veldig lenge da, avslutter ekteparet.

 Lo av bunaden

 Nasjonaldagen har ikke bare betydd noe ekstra for ekteparet Peersen. Det unge ekteparet Correa har også bygget opp en romantisk tilknytning til nasjonaldagen vår. Kristine og Diego Correa møttes da hun studerte i Mexico for fem år siden. Nå bor de i Norge sammen med sin datter på ett og ett halvt år. Kristine er veldig tradisjonskjær og glad i 17. mai, men hun forteller at det tok litt lenger tid for ektemannen å sette like mye pris på nasjonaldagen som henne.

[img89521_2LM]

-  Da han så meg i bunad for første gang, lo han av meg og syntes at jeg så gammeldags og rar ut. Men nå når både jeg og datteren min har på oss bunad, synes han at vi er veldig søte! Det var nok bare uvant for han i begynnelsen, sier Kristine.

 Selv om det var mye som var annerledes fra hjemlandet til Diego var det nettopp nasjonaldagen vår, som minnet han litt om hjemlandet hjemme.

-  Han synes 17. mai er den dagen nordmenn ligner mest på brasilianere, for da er alle ute i gatene og gleder seg sammen.

Nå er dette blitt en dag hele familien holder kjær, og gleder seg til å oppleve.

[img89521_3RM]

 

Ikke like romantisk

Men det er ikke slik at det er alle som føler på romantikken med denne dagen. Det er mai, og det er russetid. I denne tiden er det ikke så mye romantikk i luften, ifølge russen. Rakel Atcenie Jensen (19) og Marita Isaksen (19) kan fortelle at fokuset er mye mer rettet mot å ha det gøy, og leve i nuet.

-  Det er ikke så mye romantikk akkurat, men det er mange kjekke gutter man møter, sier Isaksen.

Russejentene forteller at det er ikke mange av klassekameratene som har kjærester i løpet av russetiden, og det virker på begge som om det er mange som tenker at det er kjekkest å være fri som fuglen gjennom den tiden.

-  Det virker som det er litt kjedelig å ha kjæreste. Det stopper litt moroen, for mange vil ofte heller være hjemme med kjæresten, sier Jensen.

Likevel ser de ingen grunn til at man ikke kan se romantikken blomstre blant russ heller. En blir jo kjent med mange nye mennesker, både på russetreff og andre arrangement, så det kan jo hende at ting utvikler seg til noe mer enn en flørt blant russen også, mener begge russejentene.

Så det tyder på at nasjonaldagen har fremdeles en stor betydning for Norges innbyggere. Den bringer glede i livet til mange. Med minnet om det gamle lykkelige ekteparet, viser det at tidene har forandret seg mye.