Samtidig som rundt en av milliard av jordens befolkning er rammet av sult eller feilernæring, kaster vi i Norge stadig mer mat. Det er Aftenposten som onsdag skriver om tall fra prosjektet ForMat, næringslivets egen satsing for å redusere mengden mat som kastes. Tallene viser at det årlig kastes mat for mellom 18 og 20 millioner kroner, hvilket tilsvarer nesten 25 prosent av all maten som omsettes i Norge.

Småbarnsforeldre og folk i alderen 19-26 år er verst i klassen. Ifølge en tidligere undersøkelse Aftenposten nevner, skal det være ferske bakevarer, frisk frukt og friske grønnsaker som oftest havner i matavfallet.

Problematisk markedsføring

Dagligvarebutikkene kommer stadig med tilbud som gir kunden mer mat for en lavere pris. Det er ikke uvanlig med såkalte "3 for 2"-tilbud. Fagdirektør for mat og handel i Forbrukerrådet, Gunstein Instefjord, ser sammenhengen mellom tilbudene og tallene fra ForMat. Han mener også det er tilbud på feil varer.

- Tilbud som "Ta 3 for 2" er vi kritiske til, da vi mener det kan bidra til at mange kjøper mer enn de trenger, sier han.

Instefjord ser at at varene det stadig reklameres for er for usunne produkter og retter seg mot barn og unge. Han mener at markedsføringen er problematisk, spesielt med tanke på den voksende overvektsproblematikken blant barn og unge.

Mener nordmenn prioriterer feil

[img78038_2RM]

Lederen for Naturvernforbundet i Vest-Agder, Marte Råstvåg Ulltveit-Moe, mener nordmenn prioriterer feil når de skal handle mat i butikken.

- Jeg tror ikke det er tilbud som gjør at det kastes mer mat, men folk handler det som er billigst. Derfor er det fort at de kaster maten når de finner ut at den ikke er like god som den dyre, sier hun, og påstår at de som handler økologisk mat, også kaster mindre.

Selv om Gunstein Instefjord er kritisk til tilbudene som gjør det vanskelig for kundene å la være å kjøpe mer mat enn nødvendig, er ikke tilbudene ulovlige.

- "Ta 3 for 2"-tilbud er nok tillatt innenfor dagens regelverk. Forbrukerombudet har tilsynsansvar for at næringsdrivende holder seg innenfor markedsføringsloven, sier sogningen.

Holdbarhetsdato

Gunstein Instefjord understreker at det ikke bare er tilbudene som gjør at det handles mye overflødig mat.

- En viktig grunn er at mange er usikre på matkvalitet i forhold til holdbarhetsdato. Det er forskjell på holdbar til og best før. Ofte er vi også for lite flinke til å planlegge innkjøp, sier han, og legger til at det er en lei tendens til at det kastes for mye mat etter middager.

Instefjord er heller ikke veldig imponert over emballasjen på mange varer.

- Vi mener også at både størrelse og kvalitet på emballasje er en utfordring. Mange pakninger er ikke tilpasset dagens antall ene husholdninger, mener han.

Med mett mage

Marte Råstvåg Ulltveit-Moe har et tiåss for at man ikke skal komme hjem med mat fra dagligvarebutikken som havner i søpla.

- Det er et psykologisk triks å handle når du er mett. Ikke dra i butikken når du er ferdig på jobb halv fem, for da kommer du til å dra med deg hjem noe du ikke spiser opp, sier hun.