- Det er en del av en lengre trend som har pågått lenge. Det er nok ikke så mange tegn som tyder på at sekulariseringen vil stoppe med det første, sier Helje Sødal.

Helje Sødal er professor i Kristendomshistorie på UiA i Kristiansand, og hun tror at kristendommen vil ha mindre påvirkning med tiden om trenden fortsetter.

- Kristendommen organiserer en mindre del av befolkningen enn det den har gjort tidligere. Hvis medlemstallene fortsetter å synke vil det bli et mindre kristent informert folk og kirken vil ikke ha den samme kontakten med befolkningen, sier Sødal.

Sødal påpeker at dette ikke bare skjer i Norge og at den samme utviklingen kan sees i andre vestlige land.

- Den nye boka Rebranding church har et interessant syn på hovedutfordringene for kirkene i Vesten. Enten så isolerer de seg for mye, eller så blir kirkene altfor lik omgivelsene sine. Forfatteren vil gjøre det kristne budskapet mer tydelig og få kirken ut av både isolasjon og tilpasning, sier hun.

Samtidig som medlemstallene i kirken går ned har medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke økt med over 160 000 medlemmer fra 2015 til 2023.

Lars gule har tidligere vært generalsekretær i Human-Etisk Forbund og vært førstemanuensis på Oslomet i flere år. Han er nå pensjonist men har jobbet masse med flerkultur, menneskerettigheter og islam.

- Det er fjollete at vi skal ha en statskirke i Norge, en såkalt folkekirke, når medlemstallet i kirken har sunket så mye som de har gjort, og fortsetter å synke, sier Gule.

Kristendommen er fortsatt sentral i grunnloven, og siden 2012 har den fastslått at den norske stats verdigrunnlag skal bygges på kristendom og humanisme.

- Innvandring er den største grunnen til at det blir relativt sett færre i Den norske kirke. Det blir mange flere muslimer og katolikker, sier han.

Gule forteller at utviklingen ikke bør fryktes, og at det er viktig at politiske myndigheter erkjenner utviklingen.

- Andre tros- og livssynssamfunn skal støttes på samme måte som kirken, i tråd med grunnloven, forteller Gule.

Fra 2020 til 2023 ble det over 2000 færre medlemmer og tilhøre i Den norske kirke i Kristiansand kommune.

Kathrine Handeland er daglig leder i domkirken i Kristiansand, og hun forteller om en av utfordringene de har hos seg.

- Hvis vi ser på medlemstallene så er det tydelig at vi har altfor få barn. Det prøver vi
å gjøre noe med, og fokuserer derfor mest på å få de yngste inn tidlig. Vi har veldig
mange godt voksne i medlemsregisteret vårt, og det er naturlig siden mange flytter i
leilighet i byen når de blir pensjonister, sier Handeland.

Handeland sier de personlig ikke opplever noen stor nedgang i medlemmer hos seg, men har noen tanker om hvorfor det er en generell nedgang.

- Det er mange ubevisste medlemmer, for eksempel folk som er døpt når de er yngre og så melder seg ut i voksen alder. Saker som for eksempel likekjønnet ekteskap, eller andre politiske saker som går inn i kirken, kan ha en påvirkning på antall utmeldinger.

- Tror du at det kan endre seg, tross retningen det har gått i lengre tid?

- Ja. Når folk står i vanskelige situasjoner, og for eksempel sliter med arbeidsledighet eller stram økonomi, kan kirken bli et sted der de får en pause fra det vanskelige, eller et sted de kan finne ro. Jeg tror det kan ha noe med at mennesker i tunge situasjoner søker sine grunnverdier, sier hun.