I fjor hadde bedriftene i Hustadvika samlet en driftsinntekt på 154 millioner kroner, 18 millioner kroner mer enn året før.

Egil Strand er tidligere ordfører og daglig leder i Møre gravmonumenter AS og forteller om den viktige rollen steinbedriftene har for kommunen.

- Steinbedriftene har stor betydning for skatte- og salgsinntektene til kommunen. De bidrar til flere arbeidsplasser, både innen transport, verksted og utvinning av stein. Vi opplever stadig at tilflyttende fra andre kommuner søker jobb hos oss.

Selv om Møre Gravmonumenter er lokalisert i Møre og Romsdal, så eksporteres det mest gravstein i resten av Norge.

- Det er ikke et stort marked for produksjon av gravstein i Norge, og vi leverer derfor landsdekkende. 60% av salgene våre er utenfor Møre og Romsdal, sier Strand.

 

Linn Eidem Myrstad er kommuneplanlegger i Hustadvika og oppgir statistikk til Sørnett som viser antall sysellsatte personer etter arbeidssted i steinbransjen.

- Tallene vi har oppsummerer en jevn vekst av tilflyttende som får jobb i bransjen. Fra 2013 til 2020 så har 477 personer flyttet hit. Dette inkluderer arbeid i kalkgruvene også, forteller Myrstad.

Kommunesammenslåingen

Før kommunesammenslåingen i 2020, var Eide og Fræna to avskilte kommuner (nå Hustadvika). Ove Silseth, tidligere ordfører og nåværende daglig leder i Eide næringsforum forteller at sammenslåingen har mindregjort steinbedriftenes rolle.

- Steinbedriftene har i alle tider betydd mye for Eide Kommune. Etter sammenslåingen har fisk og jordbruk blitt størst, men for gamle Eide kommune har steinindustrien vært en av de viktigste i næringslivet. Det er 11 eller 12 steinbedrifter i kommunen idag, i tillegg til tre kalkgruver som er betydelige for kommuneinntekten.

Hustadvika er kommunen med flest ansatte landsdekkende i bransjen. Ifølge Proff Forvalt så jobber det samlet 148 personer i kommunen, ekskludert kalkgruvene.

Begynte under bybrannen i Ålesund

Årsaken til at Hustadvika ble størst på levering av stein stammer fra 1904.

- Etter bybrannen på Sunnmøre så ville befolkningen at byen skulle gjennoppbygges på ikke-brennbart materiale. Byggene ble derfor bygd av stein, og Eide ble byens viktigste importør.  Flere bygg i Ålesund står fortsatt fra den tiden, bygd av stein fra Eide, forteller Silseth.

[img225419_2LM]

Etter gjennoppbyggningen så mange i Eide potensialet til å gjøre profitt på gravstein.

- Det eksploderte med nye bedrifter rundt om i bygda. De fleste tok sted i låver og fjøs hvor det var ekstra rom. Faren min var selv steinhugger og jobbet i egen låve. På 50-tallet husker jeg at det var om lag 30-40 bedrifter i Eide, forteller Silseth.

Egil Strand sin bedrift har vært i drift i 70år og har gått i generasjoner.

- Jeg har blitt fortalt at min eldre generasjon tilegnet seg kunnskap fra gjennoppbygningen etter krigen. Steinindustrien her på Eide ble en viktig brikke etter bombingen av Kristiansund, Molde og Ålesund.

Steinhuggerfjorden

Nede ved fjorden ved Eide sentrum ligger steinbedriftene tett i tett.

- Bedriftene lå originalt i sentrum. Det ble mye bråk, og det var vanlig å høre trykkhammere og kompressorer i det du nærmet deg Eide, Ler Silseth.

Han forteller at bedriftene ble flyttet ned til sjøen på grunn av dette.

- Det var også mye støv som samlet seg i sentrum. En del av grunnen til flyttingen handlet jo også om transport. Det ble lettere å eksportere og importere råstein, som gjorde transporten mer effektiv.

Marmoren i Eide

Reidar Tønnes er tidligere professor for mineralogisk forskningsgruppe, og forteller hvorfor marmoren i Eide ble så viktig.

- Marmor er et begrep vi bruker på kalkstein hvor krystallene har blitt større. Disse vokser seg større langt nede i jorda på grunn av oppheting. I Nordmøre i Eide ligger marmoren nærmest grunnfjellet, og steinene her er renere og formes lettere. Dette gjør den lettere å bruke i produkt som for eksempel ark og maling.

Marmor ble brukt mye i gravsteinindustrien før i tiden. Nå er det mer vanlig med stein som gneis, larvikitt og mørk labrador. Tønnes forklarer hvorfor.

- Marmor gir veldig godt næringsgrunnlag til vegetasjon. Gravsteinene blir derfor ofte overgrodd av mose, og man må nærmest syrevaske steinene for å bli kvitt det.

Ove Silseth forteller at steinhuggerbedriftene sjeldent bruker stein fra egen kommune.

- Selv om vi var kjent for å benytte oss av egen stein, så har det blitt mer vanlig å importere. Vanligvis henter bedriftene stein fra andre steder i Norge, som Larvik og Halden, og i utlandet, som India og Kina.