Russen har i mange år satt preg på videregående skoler landet rundt. Nå mener Gunnar Bech, faglærer ved KKG, at russeterroren ikke lenger er et problem ved den videregående skolen. - Tidligere har det vært mye terror mot 1. og 2. klasse, men vi har klart å sette foten ned der moro går over til å bli bevisst plaging. Russefeiringen har gått fra å være problematisk til å bli en hyggelig avslutning på skoleåret, sier Bech.

Han er lærer ved idrettslinja på skolen og har siden midten av 90-tallet sittet tett på russen. Han sier 22. juli virkelig satte en stopper for begrepet terror. - Den tidligere tittelen som terrorsjef er ikke-eksisterende nå og etter 22. juli har elevene blitt veldig oppmerksomme på å ikke ta i bruk terror-uttrykket, uttaler han.

Skolerivalisering
Magnus Palawski er selv russ. Han er enig i at det har blitt mindre av terror mot 1. klassinger. Selv merker han mest av rivaliseringen skolene i mellom. - De kaster og kaster egg fra bilene, men det har vært hendelser som gjør at også politiet har blandet seg inn for å hindre at skolen påvirkes av denne tiden, sier Palawski. Han fortsetter med å fortelle følgende om hvordan noen skoler absolutt skal terrorisere andre. - Mellom Tangen og Kvadraturen har det vært såpass mye trusler og omstendigheter at polititet har satt opp en sperregrense som russen ikke har lov å krysse, sier han. Han legger til at skolene ikke har tatt tak i russen på samme måte som KKG.

Gunnar Bech illustrerer godt hvordan denne rivaliseringen har foregått. - År etter år måtte ansatte vaske vinduer inn mot kantina fordi vinduene alltid var fulle av knuste egg. Jeg kan ikke snakke for hva som foregår utenfor skolens område, men vi har satt foten ned for hendelser som kan tolkes som sjikanering. Det er klart at de yngre elevene ikke synes det er gøy å bli dyttet i pissrenna, få tømt matfett ned i sekken, og tilsvarende episoder, forteller Bech.

Uvitende 1. klassinger
Elevene som går i 1. klasse på KKG vet lite om hvordan russefeiringen har utartet seg tidligere. Petter Vaaler vil ikke påstå at russen har sluttet å gå etter de yngre elevene. - Vi blir stadig kastet vann på og bundet til flaggstanga osv, sier han. Til tross for at han ikke er helt fornøyd med hvordan russen ter seg nå, så skjønner han hvor påstanden om forbedringene rundt dette kommer fra. - Det at folk har blitt bundet og lagt alene ute i skogen er jo ille, sier han oppgitt.

Gunnar Bech skjønner frykten for russen og sier at en slik uniformering som oppstår i mai måned, ofte brukes for å skape frykt. Han mener likevel at det ikke lenger er bakgrunn for å være engstelige. - Det har oppstått situasjoner som har vært uheldige for omdømmet rundt russetiden, men det er ikke lenger grunn for frykt hos våre elever. Det har blitt en endring i hvordan russen feirer, og som skole har vi satt foten ned der vi ser at ting går for langt, sier Bech.