På torvet i Kristiansand sentrum 16 november hadde organisasjonen Stopp islamisering av Norge en markering hvor Koranen ble brent. denne hendelsen skapte reaksjoner i hele Norge og også i andre land på verdensbasis som Pakistan og Tyrkia. Sørnett har intervjuet Bente Sandvig som er spesialrådgiver i Human-etisk forbund Agder, for å spørre om hvordan human etisk forbund ser på denne hendelsen.

- Generelt hva syntes du om koranbrenningen? Og hva føler det human-etiske samfunnet om denne saken?

"Jeg liker for det første dårlig at SIAN nå prøver å framstå som ytringsfrihetshelter. Motivet for deres handling var ikke saklig religionskritikk, men å provosere muslimer. Jeg er enig med Øyvind Strømmen som sier at det å brenne koranen er innenfor ytringsfriheten, men utenfor folkeskikken. Og med Anine Kierulf som kommenterte at det er historieløst å brenne bøker, men at det altså ikke er forbudt å være historieløs."

- Burde det være lovlig å brenne koranen som en ytring? Burde loven endres?

" Vi avskaffet blasfemibestemmelsen i straffeloven i 2015 for å utvide rommet for frie ytringer. Jeg er glad for at vi endelig fjernet bestemmelsen, ikke minst for å få troverdighet når vi utfordrer land som Saudi-Arabia og Pakistan for slike bestemmelser. Det innebærer at også ytringer som å brenne en bok noen holder for å være hellig, er tillatt. Og så kan vi som synes religionskritikk er viktig, men ikke ser SIANs handling som konstruktiv, bruke vår ytringsrett til å ta avstand fra handlingen. Bøker bør leses, ikke brennes, og så får man heller utfordre på det som står der.

Og nei, loven bør ikke endres.

Human-Etisk Forbund mener det samme: Hellige skrifter, religion og ideologier som sådan har ikke noe vern mot kritikk og heller ikke mot for eksempel å bli brent. Mennesker, individer har derimot vern mot å bli utsatt for hatefulle og diskriminerende ytringer som hets på grunn av sin religion."

- Hvordan bør man håndtere slike saker når man ser at det kan skape reaksjoner i land som Pakistan og Tyrkia hvor norske flagg blir brent?

"Jeg noterer for det første at norske muslimer har tatt hendelsen med stoisk ro. De ser at dette ikke er noe Norge gjør eller nordmenn flest støtter. Det er det viktig å formidle ut."-

- Tror du reaksjonen hadde vært annerledes mindre/større reaksjon hvis f.eks bibelen hadde blitt brent?

"Kristendommen har lengre fartstid i landet og har vennet seg til å tåle også usaklig kritikk, så jeg tror ikke det hadde blitt særlig store reaksjoner av å brenne en bibel. Men legg merke til at det altså heller ikke ble særlig store reaksjoner på Koranbrenningen fra muslimsk side. Vi skal huske på at den blasfemibestemmelsen vi lenge hadde, hadde til hensikt nettopp å beskytte statens offisielle religion. Derfor var f eks Monty Pythons film Life of Brian forbudt da den kom. Etter hvert så man at den slags forbud av hensyn til religiøse følelser hadde gått ut på dato." sier Sandvig.

på spørsmål om hun ser på hendelsen som religionskritikk eller en hatytring sier hun følgende:

"Verken eller vil jeg si: Religionskritikk bør være mye mer konkret og konstruktiv, hvis man ønsker å oppnå endring. Hatytringer etter det vi kaller rasismeparagrafen, § 185, må på den annen side også være mer konkrete og gå på person eller gruppe og ikke på en religion eller ideologi for å kunne straffeforfølges. Jeg ser SIANs handling som en ganske pinlig form for provokasjon som sier mest om hva organisasjonen står for."

[img199324_2LF]

hun mener også at det er viktig å vise solidaritet etter slike hendelser ved å bruke ytringsfriheten til å si det man mener og at hvis noe lignende skulle skje igjen så bør man holde seg langt unna og ikke gi SIAN eller noen andre den oppmerksomheten de ønsker. hun avslutter med å si følgende:

"hvis jeg hadde vært tilstede der noe slikt skjedde, ville jeg vendt ryggen for å vise hva jeg mener om det som skjedde."