En tidlig morgen i Kosovos hovedstad Pristina våkner tre norske journaliststudenter til bitende kulde og grå skyer. Studentene har de siste ukene undersøkt landet de nå befinner seg i, både ved å lese seg opp på nett og ved å snakke med flere kilder med et bredt spekter av erfaringer. For å få en mer personlig forståelse av landets samfunn og struktur, besluttet de å reise dit selv.

Saken fortsetter under videoen. (Noen ganger må man oppdatere siden for at videoen skal dukke opp).

Lenge krevd selvstendighet
Kosovo er det fattigste landet i Europa, og har historisk sett vært preget konflikt og undertrykkelse i mange år. Befolkningen på rundt to millioner mennesker, som stammer fra illyrere, består hovedsakelig av albanere, med en liten prosentandel serbere, bosniere, rumenere og tyrkere. Majoriteten av befolkningen er muslimer.

Det lille landet, med et areal i underkant av 11.000 kvadratkilometer, ligger i hjertet av Balkan og grenser til Serbia, Albania, Makedonia og Montenegro. Kosovo var lenge en serbisk provins til tross for kontinuerlig ønske om selvstyre fra kosovoalbanernes side. Allerede i 1990 erklærte et uoffisielt parlament Kosovo som en uavhengig stat, noe som imidlertid ikke ble anerkjent av noen land i det internasjonale verdenssamfunnet.

Bristepunktet
På midten av 90-tallet førte uroligheter og spenninger mellom Kosovo og Serbia til at kosovoalbanske separatister startet geriljakrigføring mot de serbiske styresmaktene i det daværende Jugoslavia. Kosovoalbanerne kalte det frigjøring, mens serberne kalte det terrorisme.

[img184762_2RM]

Tidligere Aftenposten-korrespondent Aasmund Willersrud tilbragte flere år i Kosovo på 90-tallet. Han ble fort innforstått med kosovoalbanernes dedikerte intensjoner.

– Det viktigste sitatet jeg noen gang fikk der nede var at «vi albanere skal ta over denne provinsen, det spiller ingen rolle om det tar ti, tjue, hundre eller to hundre år», forteller Willersrud. Les mer om hans erfaringer her.

Internasjonal konflikt
På nyåret i 1999 bestemte USA og Nato seg for å involvere seg i konflikten, og stilte seg mot Serbia. Norge bidro med seks jagerfly og 220 soldater i ulike stillinger i Nato-styrken KFOR (Kosovo Force).

– På den tiden var det uvanlig norsk politikk å stille med jagerfly i kampsituasjon. Dramatiske bilder fra krigen på fjernsynet gjorde et sterkt inntrykk på mange. Her måtte vi gjøre noe, på grunn av den humanitære situasjonen, sier generalmajor Finn Kristian Hannestad, som var sjef for Norges jagerflybidrag under Kosovokrigen. Les mer om det her.

Krigens slutt og fredstid
Nato utførte omfattende bombekrig, mens albanske geriljastyrker fortsatte kampen på bakken. Flere hundre tusen albanere ble drevet på flukt. Krigen endte senere samme år med at serbiske styrker omsider forlot området, og Kosovo ble stilt under internasjonalt styre i regi av FN, EU og Nato.

Den vestlige involveringen i krigen gjorde Kosovo til et svært vestlig-lojalt land.

[img184762_3RM]

– Kosovo er kanskje verdens mest pro-amerikanske og pro-vestlige land, mener Norges ambassadør i Kosovo og Albania, Per Strand Sjaastad. Les vårt intervju med ham her.

Fredsbevarende styrker fra KFOR fortsatte å være til stede i årene etter krigen. Blant dem var Runar Bakkebø Nilsen som tjenestegjorde som militærpoliti. Les mer om hans tid i Kosovo her.

Uavhengighet
Februar 2008 erklærte Kosovos nasjonalforsamling landet som en uavhengig stat, og løsrev seg dermed fra Serbia. Kosovo er i dag anerkjent som en suveren og demokratisk stat av de fleste vestlige land og av 111 av 193 medlemsland i FN. Samtidig gjorde Serbia og deres støttespiller Russland det klart at de aldri vil anerkjenne Kosovos uavhengighet.

 

Vi har reist til Kosovo for å undersøke hvordan det står til med landets mediesituasjon og pressefrihet i dag. Les resten av vår reportasjeserie her:

1. Kosovos tuburlente historie


2. Slik dekkes Kosovo i norske medier


3. Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat


4. Fotograferer norske soldaters liv og virke


5. Norsk militærpoliti beskyttet både albanere og serbere


6. Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til norske journalister under Kosovokrigen


7. – Kosovo trenger medienes vakthundrolle


8. – Landets uavhengighet bør gjenspeiles i mediene


9. Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media


10. Mitrovica - en splittet by


11. Bildeserie fra Kosovo