- Tidsvitnet Edith Notowicz var akkurat like gammel som elevene da hun ble sendt alene i konsentrasjonsleir. Dette gjør markeringen til en unik opplevelse, forklarer en rørt Eystein Ellingsen, prosjektleder for Holocaustdagen og undervisningsleder i Stiftelsen arkivet.

Han forteller videre at dette har vært markert siden 2004, og er an av landets største markeringer. Denne markeringen nærmest er lovpålagt av Bondevik regjeringen, men det er forskjellig hvordan man har tolket disse signalene. Grunnen til at det er niende klassinger som inviteres til denne markeringen er fordi det er på det årstrinnet verdenskrigen er den del av undervisningen. Det er flere arrangører som samarbeider om denne markeringen blant annet Stiftelsen arkivet, Kristiansand kommune, FN-Sambandet Sør og Røde Kors.

- Vi har et ønske om at elvene i niende klasse skal ha kunnskap om historien slik at de samme feilene ikke blir gjort igjen, forklarer Ellingsen.

Ulike stasjoner

I løpet av dagen skal niende klassingene innom ulike stasjoner hvor de får et lite foredrag om blant annet tilskuerrollen og folkemord. Informasjonsrådgiver i FN-sambandet, Kristian Røssaak, har stasjonen om folkemord hvor han forklarte litt om situasjonen rundt folkemord som har vært, og hvilken klokskap som er nødvendig.

- Prøv å være det mennesket du ønsker å fortelle barnebarna dine at du har vært, avslutter Røssakk foredraget.

[img137868_2RM]

Gyldighet

Monica Csango, som selv har jødisk bakgrunn og er vokst opp i Kristiansand er med på markeringen for å vise at dette fremdeles er gyldig i dag. Hun snakket om hvordan det er å vokse opp med en minoritetsbakgrunn i dag og sine erfaringer

- All diskriminering er lik, sier Csango på spørsmål om hvorfor hun blir med på denne markeringen.

Mye ressurser

Ellingsen forteller at det legges mye ressurser inn i markeringen, som foregår over tre dager.

- Kanskje kan vi lære noe om fortiden, avslutter Ellingsen.