70 prosent av kvinnene som oppsøkte krisesenteret i Vest-Agder i fjor hadde minoritetsbakgrunn. Enkelte står uten familie og nettverk når de bryter med voldsmannen.

I motsetning til minoritetskvinner, får etnisk norske kvinner i større grad støtte fra deres familie og nettverk når de bryter med voldsmannen, forteller leder av Krisesenteret i Vest-Agder, Guri Wold til Fædrelandsvennen. Hun forteller også at det i fjor overnattet 95 kvinner på Krisesenteret, hvorav hele 2 av 3 hadde minoritetsbakgrunn.

Wold mener også at manglende integrering gjør det vanskeligere for disse kvinnene, mens etnisk norske vil i større grad kunne bryte ut av voldelige forhold ved å skaffe seg advokat, bolig eller hjelp av foreldre.

Krisesenteret opplever også at andelen kvinner med minoritetsbakgrunn øker fra år til år, og mange av dem kommer fra land som Thailand, Russland, Filippinene og Baltikum. Dessuten er vi gjerne den eneste utveien for kvinner med utenlandsk opphav.

- Jeg får tårer i øynene, sier Abdullahi Mohamed Alason (Ap) til Fædrelandsvennen. Alason sitter i bystyret i Kristiansand og har jobbet for Krisesenteret som tolk. Politikeren kjenner til problemstillingen og mener mannen i gaten med minoritetsbakgrunn må kunne tørre å snakke om det, først da kan den onde sirkelen brytes, mener han.

Kun en av fem kvinner vendte tilbake til overgriperen i fjor, og Wold mener terskelen for å bryte ut av voldelige forhold er blitt lavere.

– Det er gledelig, ikke bare for kvinnenes del, men også for barna at deres mødre tar riktige avgjørelser, mener hun.