Roger Federici, undervisningsinspektør ved Karuss skole i Vågsbygd, forteller at styrken til Karuss skole er at elever og lærere fungerer som et slags team som har de samme reglene, det samme språket og de samme positive holdningene. Han mener at en felles høflighetskultur hjelper mye i kampen mot mobbing.

[img34207_2RS]

- Fra dag en på Karuss skole har det vært mangfold i elevgrupper som har forskjellig bakgrunn, oppvekst og nasjonalitet. Derfor er det viktig å skape en følelse av fellesskap og tilhørighet fra starten. 30 nasjonaliteter er samlet på skolen. Vi støtter hverandre og tar hensyn til at alle er forskjellige, slik får elevene sosial kompetanse og trygghet.

Elevenes respons på tiltakene som iverksettes for å forebygge mobbing ble vist via en elevundersøkelse. På testens spørsmål om trivsel på skolen og elevenes tillit til lærere, skårer Karuss skole høyest i Kristiansand.

- Vi setter av tid til klassemøter hvor elever og lærere snakker sammen om mobbing, sosiale begivenheter og konfrontasjon. Språket mellom elever og voksne er utrolig viktig når det gjelder å bli kvitt mobbing.

Daglig kampanje

Federici forteller at elevene lærer en høflighetskultur på Karuss skole. Det blir et positivt miljø på skolen som gjør at behovet for mobbing reduseres betraktelig.

Klasseledelse spiller en viktig rolle når det gjelder et godt miljø på skolen. Som voksen må en gripe inn i episoder før de blir alvorlige.

- Det er også viktig å bygge opp selvfølelsen til den personen som mobber, i tillegg til den som har blitt utsatt for mobbing, sier Federici.

Han avslører at oppskriften til et positivt læringsmiljø er å skape trygghet for elevene. Dessuten er det fruktbart å ha gode rutiner som gjentas hver dag.

- Det blir som en daglig kampanje mot mobbing og diskriminering, uten alle plakatene og oppstyret i mediene. Vi har gjort bearbeiding av mobbing og diskriminering til en del av hverdagen til elevene ved Karuss skole.

Karuss skole fikk nylig utdelt diplom med hederlig omtale i forbindelse med Benjaminprisen. Prisen deles ut hvert år til en skole som har markert seg med arbeid mot rasisme og diskriminering.

- Det finnes alltid forbedringspotensial, fordi mobbing aldri tar helt slutt. Men selvfølgelig vil det alltid dukke opp problemer vi ikke ser, et eksempel er mobbing som foregår i det skjulte.

Påvirker oss positivt

Elevrådsleder Lars Wulff (15) synes det er helt supert å gå på Karuss skole.

[img34207_3LM]

- Det som er så bra med skolen er at alle har respekt for hverandre, og lærerne påvirker oss positivt. Humør, innsats og mot er egenskaper alle på Karuss skole prøver å tilegne seg. Lærerne sprer positiv innstilling som gjør at du som elev vil hjelpe andre og dermed skape et godt miljø i klassen, sier han fornøyd.

Tydelig ledelse

Forsker og spesialpedagog ved UiA, Ingrid Lund, sier at mobbefrekvensen har økt i samfunnet.

- Samfunnsutviklingen har bidratt til den økende mobbingen. Ungdomsidealene setter knallharde krav om hvordan man skal se ut. Vellykkethet både i sosial og skolefaglig sammenheng blir påtvunget de unge. Nye kommunikasjonsformer via nett og mobil skaper også nye fora der unge møtes uten voksnes tilsyn, sier hun.

Hun mener at det er svært viktig at de voksne er tydelige som ledere i familien. I alt fra hvordan man snakker til hverandre og om hverandre til hvordan foreldre handler i møte med uønsket atferd. 

[img34207_4RS]

- Det man lærer hjemme, tar man med seg videre i livet. Foreldrene må vise tydelig ledelse, hva som er lov og ikke lov, sier hun og legger til med ettertrykk at man alltid må ta barn og unge som sier de blir mobbet, på alvor.

Lund forklarer at bagatellisering av problemet fører til at den mobbede kan bli stille, og den negative spiralen blir kickstartet. Men det er ikke bare familien som må ta ansvar, også lederne på skolen og i klasserommet må supplere.

- Mange barn møter et hardt miljø på skolen. Lederne på skolen må være observante og ta mobbingen ved rota. De må uttrykkelig vise at det ikke aksepteres Gjennom de regler og oppfølgingsrutinene de har.