Tips oss:
Tips
38 14 51 30
Kontakt
I disse dager, og forsåvidt i mange tiår har debatten om likestilling i Norge rast. Det er ingen tvil at menn i flere år har hatt goder på både arbeidsplassen, hjemmet, og ute i gaten som kvinner lenge har skreket etter.
Sindre Veum Apneseth
Publisert: 11.11.2016 kl 23:47
Jeg syns vi blir flinkere og flinkere til å likestille mannen og kvinnen, men særlige syns jeg kvinner er flinke til å klage over hvor forferdelig de har det i Norge. Mannegruppa Ottar har gjort seg bemerket med å henge ut kvinner i sin lukkede gruppe. Der spøker de med seksuelle krenkelser og grove vitser. Kvinner og menn, reagerer med sinne og lange dype kommentarer på både Facebook og VGs kommentarfelt. Norske menn er griser, og undertrykket det motsatte kjønn. Kvinner er minst like sterke skriker mange. Så sterke at det blant annet ikke stilles samme krav til karakter i for eksempel gym, så sterke at når kvinner skal inn til sesjon del 1 hos Forsvaret, at de ikke trenger å oppnå like høy poengsum på muskelskalaen når de gjør benkpress.
Min tidligere medsoldat menig Åsland og jeg marsjerte bakerst i rekka med storsekken på ryggen. Den veide godt over 30 kg. Jeg sa til hun at hun måtte slutte å syte og manne seg opp. Det falt ikke i smak. Manne seg opp er ikke politisk korrekt når man ber en annen person samle krefter og yte det siste man har igjen av krefter. Vi fortsatte å marsjere opp mot signaltårnet hvor troppsjef Kristoffersen ventet på oss. Det verket i både rygg og knær hos meg og Åsland. Forskjellen var at Åsland fikk sitte på i MB-en opp, mens jeg fikk beskjed om å manne meg opp. Jeg så rett i øyne til Åsland, som ikke hadde noe behov for å kommentere det kvinne-diskriminerende ordet lenger.
Nylig hadde en medstudent av meg et såkalt one-night-stand med en dame han møtte på byen. ”Jeg husker ikke så mye av det” sier han. Det gjorde en annen kamerat jeg velger å kalle Bernt, som hadde møtt på dem. Jenta hadde gitt beskjed til Bernt at vår kjære medstudent var i trygge hender og at hun skulle følge han hjem. Det gjorde hun, og så hadde de seks. Fylleangsten var stor neste dag. Vi ertet han og lo. Men hadde vi ertet han og ledd like mye hvis det var medstudenten min som fulgte henne hjem og så hadde sex med hun? Eller hadde vi sett på nett etter rimelige advokater som kunne forsvart han i en rettsak hvor han er tiltalt for voldtekt? ”Jeg husker ikke så mye av det”. Min medstudent var helt åpentbart i en situasjon hvor han ikke kunne gjøre rede for seg, men det valgte denne jenta å trosse. Er ikke det voldtekt? Vi er grisete menn som ikke kan behandle damer her i Norge. Jeg har alltid tenkt, stille for meg selv: Hvis det er så ille å være dame i Norge, kan man ikke heller bare flytte til Somalia eller Afghanistan. Kanskje kvinnesynet de har der er mer respektfullt enn det vi norske menn har. Men hva vet vel jeg? Jeg er bare en norsk 22 år gammel mann som syns det er ukomfortabelt at kvinner jeg kjenner, og mange ganger ikke kjenner, kommenterer utseendet mitt, klapper meg på rumpa, og bare ler av det hele. ”Hva så bro? Hun er bare gira på deg” sier gutta. Vel jeg er gira på likestilling, men likestilling for alle, uansett hvilken situasjon.
JEJUNE med rykende fersk debutskive: