Sørnett

Bokbad om rasisme mot nordmenn med innvandrerbakgrunn: - En blanding av usikkerhet og uvitenhet

Under samtalen på bokbadet på Arkivet i Kristiansand med forfatter Brynjulf Jung Tjønn og samfunnsviter på Arkivet, Solveig Hessaa-Szwinto.
 Foto: Kristian Abusdal Tangen

Under samtalen på bokbadet på Arkivet i Kristiansand med forfatter Brynjulf Jung Tjønn og samfunnsviter på Arkivet, Solveig Hessaa-Szwinto. Foto: Kristian Abusdal Tangen

På bokbadet på tirsdag, var tema boken til forfatteren Brynjulf Jung Tjønn, "Kvit, norsk mann" og den rasismen som nordmenn med innvandrerbakgrunn blir utsatt for. Brynjulf selv føler samfunnet har blitt mer åpen for å snakke om rasisme, imens direktøren for kultur og innbyggerdialog, Camilla Jarlsby, snakker om viss blanding av usikkerhet og uvitenhet.

Publisert:

Sist oppdatert: 25.05.2023 kl 20:51

- Hele essensen med problemet er en blanding av usikkerhet og uvitenhet tenker jeg, sier Camilla Jarlsby til Sørnett.

Den norske forfatteren Brynjulf Jung Tjønn (42).
 Foto: Maria Kleppe Vihovde / Cappelen Damm

Den norske forfatteren Brynjulf Jung Tjønn (42). Foto: Maria Kleppe Vihovde / Cappelen Damm

Samfunnet har generelt blitt mer åpen for å snakke om rasisme
Etter bokbadet ved Arkivet freds- og menneskerettighetssenter tirsdag 23. mai, tok Sørnett en prat med forfatter Brynjulf Jung Tjønn (42) om hans tanker rundt den rasismen som nordmenn med klar utenlands bakgrunn blir utsatt for, samt hans egen oppvekst, i relasjon med som var tema for bokbadet, hans nylig utgitte bok "Kvit, norsk mann". (2022).

Hvordan opplever du det kanskje tabubelagte tema, om hvordan nordmenn med innvandrer bakgrunn blir og fortsatt utsatt for rasisme i dagens samfunn?

- Jeg opplever at de siste årene så har samfunnet generelt blitt mer åpen for å snakke om rasisme. Jeg tror "Black Lives Matter" har vært veldig viktig, og jeg tror "Stop Asian Hate" også var viktig. Jeg tror det har kommet bøker som har vært viktige, med Abid Raja og Camara Lundestad Joof blant annet.

Videre forteller forfatteren om når hans selv tenker man kan kalle seg norsk, i assosiasjon med hans egen bakgrunn.

- Jeg tenker du kan kalle deg norsk når du selv føler du tilhører det norske samfunnet og deres kultur. Etter å ha selv hatt hele min oppvekst her i Norge, altså fra det tidligste jeg kan huske og fram til i dag. Så er det min oppvekst i Feios i Sogn og Fjordane og til Oslo i dag, som nå har vært mitt bosted i lang tid fra ung voksen alder av.

Direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand kommune, Camilla Jarlsby (61).
 Foto: Kristiansand kommune

Direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand kommune, Camilla Jarlsby (61). Foto: Kristiansand kommune

En blanding av usikkerhet og uvitenhet
Direktør for kultur og innbyggerdialog i Kristiansand kommune, Camilla Jarlsby, sier hun synes temaet om den rasismen nordmenn med innvandrerbakgrunn blir utsatt for er ganske vanskelig, men viktig å snakke om, og at det er en stor usikkerhet og uvitenhet i dagens samfunn om dette temaet.

Hva tenker du om dette problemet med den rasismen som nordmenn med innvandrerbakgrunn kan bli og har blitt i mange år utsatt for?

- Først av alt, så vil jeg si at dette er et ganske vanskelig, men ekstremt viktig tema å snakke om. Det er det ikke alle jeg som forstår. Jeg tenker det er helt forferdelig, ikke bra i det hele tatt. Hele essensen med problemet er en blanding av usikkerhet og uvitenhet tenker jeg, sier hun.

Videre forteller Jarlsby at hun håper på mer oppmerksomhet og forståelse for dette spesifikke området, samt holder på en vis respekt overfor dem.

- Oss nordmenn må nok blir enda mer oppmerksomme, ha enda enda mer forståelse for ulikhetene her til lands, samt generelt bare respektere dem for hvem de er og hva står for.

Venter ferdig resultat fra adopsjon gransking i løpet av 2024
Tidligere i år sa barne- og familieminister Kjersti Toppe at svært mange adopsjoner vil bli gransket etter VGs avsløringer. Resultatene av denne granskingen skal være klar i løpet av 2024.