Sørnett

- Brakkene er bygget på en gammel søppelplass

VIL VEKK: Øyvind Mikkelsen er misfornøyd med de midlertidige boligbrakkene Kristiansand kommune har satt opp. Foto: Geir Willy Haugen

VIL VEKK: Øyvind Mikkelsen er misfornøyd med de midlertidige boligbrakkene Kristiansand kommune har satt opp. Foto: Geir Willy Haugen

Øyvind Mikkelsen er rusavhengig, og bor i det midlertidige boligbrakkeområdet Kristiansand kommune satte opp i 2005. Hverken han eller naboene er fornøyde med tilbudet.

Publisert:

Godt gjemt bak industriens grå fasade, ligger 35 brakker plassert mellom søle og busker. Noen mer slitt enn andre. Lukten av avføring er tilstedeværende, og ofte intens. Her har Øyvind Mikkelsen bodd i to uker.

- Kommunen skal liksom hjelpe oss til å komme oss videre. Hvis vi ikke kommer oss vekk herfra, kommer vi oss i hvert fall ikke videre i livet, sier Øyvind Mikkelsen. Han har epilepsi, og ble avhengig av narkotiske stoffer gjennom denne sykdommen. Derfor har han fått midlertidig bolig her, frem til avrusningen om en måned.

[img24855_2RM]

Permanent midlertidighet?

I 2005 opprettet Kristiansand kommune 15 midlertidige boligbrakker med døgnpersonell på Kongsgård/Vige for bostedsløse i Kristiansand. Meningen var å få til et raskt tilbud til samfunnets mindre bemidlede borgere, og skulle vare frem til 2007. I 2007 søkte kommunen igjen om to års dispensasjon fra reguleringsplanen, til disse midlertidige brakkene, og fikk medhold. Ved utgangen av 2009 skulle derfor brakkene fjernes, noe som ikke skjedde. Kommunen søkte nok en gang om midlertidig dispensasjon og samtykke til 20 nye midlertidige brakker i 2010. De fikk medhold atter en gang. Dette kommer frem i dokumenter Sørnett har funnet i Kristiansand kommunes postliste.

Mikkelsen forklarer at den brakkerekken han bor i, er de nye brakkene, og ment for å være nødboliger, mens brakkerekken på 15 lenger opp, er de som kom i 2005. 

- Der har folk bodd i flere år, påpeker Mikkelsen.

Men selv om noen av brakkene er nye, er ikke Mikkelsen fornøyd med standarden.

- Dette minner om en celle i fengsel. Jeg hadde det finere på åpen soning i Bergen. Der hadde vi TV og kunne gå på kino. Det var et hotell. Brakkene er bygget på en gammel søppeldynge, og her blir vi plassert, sier Mikkelsen frustrert.

Men hva ville du gjort hvis du hadde blitt fratatt brakken? 

- Det hadde ikke gjort meg noe. De kan godt sende meg til Bergen fengsel. Jeg ville bli pågrepet med vilje for å komme dit, svarer Mikkelsen ærlig, men skyter inn:

- Selvfølgelig er det bedre å bo her enn å bo ute. Her har vi i hvert fall tak over hodet. Men å bo ute er jo liksom siste utvei.

[img24855_3RM]

Betaler husleie  

Mikkelsen bodde tidligere i en kommunal bolig, men prisen for å bo i boligbrakkene er ikke av noen vesentlig forskjell.

[img24855_4RM]

- Jeg betaler 130 kroner i døgnet, og det blir over 3000 i måneden, sier han, og legger til:

- Den kommunale boligen var ikke noe dyrere enn dette, men jeg hadde ikke råd til husleie fordi jeg måtte kjøpe medisiner, sier han.

Brakkebeboeren klager også på at det er lite å ta seg til i de ca. 12 kvadratmeterstore brakkene.

- De kunne hvertfall plassert noen ekstra arbeidsbrakker her, så vi kunne hatt noe å pusle med. Vi har jo ikke TV, engang. Men det koster jo penger å betale personalet til alle døgnets tider, sier han oppgitt.

Naboklager

Mikkelsen er ikke den eneste som er misfornøyd med brakkene. Garveriet Invest AS, som er grunneier av flere nabotomter rundt brakkeområdet, har klaget til kommunen om kommunens vedtak om ny dispensasjon.

 - Området er regulert til et næringsområde, og dermed er ikke området egnet for boliger. Men å ha bostedsløse i området passer dårligere enn å ha andre naboer der, forteller advokat Solveig Løhaugen i Wangensteen, Wigemyr & Co AD. Hun representerer Garveriet Invest AS i saken mot kommunen. Hun mener kommunen har opptrådt kritikkverdig i sin midlertidige løsning.  

- Kommunen hadde tillatelse til midlertidige boliger frem til 2009, men søkte ikke om ny midlertidig dispensasjon før i 2010. Og da fikk de det. De må søke dispensasjon før den gamle utløper, og ikke gå langt ut i 2010 før de søker om ny. Kommunen følger ikke opp sine egne vedtak, sier Løhaugen til Sørnett, og utdyper:

- 15 enheter skulle legges ned 31. desember 2009, men i stedet lar de det gå langt ut i 2010 før de søker om ny dispensasjon. I tillegg satte de opp 20 enheter til. Hvis en privat aktør hadde gjort det samme, lurer jeg på hvordan konsekvensene hadde blitt, forklarer hun.

Hun sier også at grunneierne har opplevd problemer tilknyttet sine midlertidige naboer.

- Det er noen vanskelige forhold knyttet til deres atferd, og det er et vanskelig naboskap. Det hadde vært bedre å ha næringsbygg som nabo, avslutter hun.

Øyvind Mikkelsen forstår at brakkeboligene er uønsket som nabo.

- Jeg skjønner godt at Garveriet Invest har klaget på brakkene, for jeg ville ikke hatt dette som nabo, sier han.

På spørsmål om han har noe å tilføye, svarer Øyvind Mikkelsen klart:

- Hjelp! Jeg trenger all hjelp folk kan tilby, svarer han avslutningsvis.

Stemte i mot

- Mitt parti var i mot fordoblingen av brakkene, og vi sa at vi ikke ønsket denne løsningen i det hele tatt, sier en travel varaordfører Mette Gundersen (Ap) til Sørnett.

Hun stemte i mot, men kan fortelle at ordfører Per Sigurd Sørensens (H) parti stemte for.  

- Hvorfor de stemte for dette, kan du spørre ordføreren om. Det har vært en midlertidig løsning en god stund nå, fortsetter hun.

Videre forklarer Gundersen valget av beliggenheten til de 35 boligbrakkene.

- Det er ikke mange som ønsker denne målgruppen velkommen i nabolaget, men vi jobber det vi kan, og har boliger spredd over hele byen, sier hun, og legger til at de jobber med å finne husrom til alle:  

- Det er en utfordring å ha nok boliger, så det er derfor antall boligbrakker har økt. Vi ønsker ikke å sette noen på gaten, og det er heller ingen per i dag i Kristiansand som bor på gaten.

Det har ikke lyktes Sørnett å få kommentarer fra ordfører Per Sigurd Sørensen.