-En nettbasert og lett tilgjengelig høringsmetode kan jo være med på å styrke demokratiet, og gjøre det enklere for de som kanskje ikke er så veldig politisk aktive, men fremdeles har meninger om ting, mener Ann-Karin Fismen (20) og Kristine Munkeby (20), som begge studerer statsvitenskap ved universitetet i Agder.

Trolig først ut med enklere system

Tidligere i høst sendte Kulturdepartementet ut forslag til nytt lovverk, og endrede tilskuddsordninger for tros- og livssynssamfunn på høring. I den anledning har departementet benyttet seg av en enklere løsning for høringssvar.

-Så vidt jeg vet er vi det første departementet som har benyttet en slik løsning i forbindelse med en høring. Vi opplevde, under arbeidet med helligdagsloven, at vi fikk flere tusen høringsuttalelser fra privatpersoner og andre, og det var vårt ordinære system ikke rigget for å håndtere. Så vi ønsket å prøve ut et system der det både var lettere å ytre seg, og lettere for oss å samle og oppsummere høringsuttalelsene, sier seniorrådgiver i Kulturdepartementet Per-Otto Gullaksen.

LES OGSÅ: Nye lovforslag skaper usikkerhet

Svarene har verdi for beslutningen

På Regjeringen sine nettsider er det nå åpent for at både privatpersoner, personer på vegne av organisasjoner eller liknende, å gi uttrykk for sine synspunkter på det nye forslaget. Man kan også være anonym dersom man ønsker det.

Skjemaet inneholder 28 påstander der den enkelte får muligheten til å være enig eller uenig, og vurdere viktigheten av påstanden. Deltakeren får også muligheten til å legge ved en egen kommentar ved hvert spørsmål.

[img169949_2RM]

Hva ser dere på når dere går over besvarelsene? Får noen av deltakerne mer oppmerksomhet enn andre/spiller større rolle for beslutningen?

-Vi skal i lovproposisjon om saken gjøre rede for høringen, hvem og hvor mange som er hørt og har svart, hva som er hovedtendensene i svarmaterialet, om det er pekt på forhold som ikke var tilstrekkelig klarlagt i høringsnotatet og så videre.

Det viktigste med en høring er på den ene siden å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget som skal legges fram for Stortinget – på den andre siden å la dem som blir direkte berørt av forslagene få anledning til å ytre seg før beslutningene blir tatt.

Tallmaterialet fra den løsningen vi har valgt vil gi oss et bedre grunnlag for å gjøre rede for "hva folk mener", men det vil også ligge skjønnsmessige vurderinger til grunn når vi utformer vår omtale av høringsprosessen i lovproposisjonen, sier Gullaksen.

[img169949_3LM]

Har dere opplevd noen uønskede konsekvenser så langt med denne løsningen?

-Det er litt tidlig å si. Vi kan kanskje se en viss tendens i retning av at høringen bærer mer preg av en "meningsmåling", altså at vi får flere rene meningsytringer, og mange "anonyme" besvarelser – og de kan jo ta oppmerksomhet bort fra mer kvalifiserte vurderinger og resonnementer. Vi vil jo evaluere alt dette når høringen er gjennomført, og det er litt tidlig å mene noe om erfaringer med ordningen, sier Gullaksen.