Sørnett

Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media

ERFAREN JOURNALIST: Islam Morina (36) syntes det var vel så hyggelig å utveksle erfaringer med norske kolleger. Han har mer enn ti års erfaring med journalistikk i Kosovo. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

ERFAREN JOURNALIST: Islam Morina (36) syntes det var vel så hyggelig å utveksle erfaringer med norske kolleger. Han har mer enn ti års erfaring med journalistikk i Kosovo. FOTO: Sondre Lindhagen Nilssen

Journalist Islam Morina har troen på at Kosovo kan oppnå en pressefrihet på samme nivå som norske standarder.

Publisert:

Vår reise i Kosovo er snart omme, og vi bruker ukas siste kveld på å møte Islam Morina (36). Han har mer enn ti års erfaring med journalistikk i Kosovo, og har skrevet for flere medier i løpet av sin karriere.

Det er en veltalende, høflig og engasjert mann som møter oss på en lokal restaurant. Noe sier oss at han er minst like spent på å møte oss, som vi er på å møte ham. Det er noe helt spesielt ved det å inneha den samme lidenskapen for journalistikk og medier - uavhengig av landegrenser.

Politisk eierskap i medier
I Kosovo er det ingen lovverk som regulerer eierskap av et medieselskap. En avis kan i teorien være heleid av en politiker. Morina forteller at dette setter klare restriksjoner for det undersøkende arbeidet til journalister i disse mediene.

– Noen ganger har eieren en høy stilling i regjeringen. Dette setter avisen i bånd. Hvordan kan man skrive kritisk og undersøkende journalistikk om eieren som betaler lønningene dine, undrer Morina.

– Det kan være bra å ha førsterett til informasjon fra regjeringen, men det negative er at man ikke kan skrive fritt, sier han.

Morina forteller videre at han tror mangel på kreativitet i eierskap er problematisk i Kosovo.

– For å gjøre mediene uavhengig må man se etter andre eiere og måter å finansiere mediet på. Det finnes løsninger om man leter, forteller den erfarne journalisten.

Han nevner flere eksempler, som en abonnementsbasert løsning som vi har i Norge, samt økt støtte fra staten.

Loven for pressefrihet
– Heldigvis har Kosovo lovverk som beskytter media og borgerretter. Mange av lovene og reformene er blant annet basert på norske og skandinaviske lovverk. Lovene er der, men ikke alle lovene blir fulgt, sier Morina.

Videre forsikrer han om at journalister er trygge i Kosovo. Virkemidler staten bruker for å påvirke mediene er ikke voldelige, men økonomiske.

Han forteller for øvrig at lovene bør beskytte borgere på en bedre måte.

– Noen medier kan ta dine personlige opplysninger og offentliggjøre dem uten konsekvenser. Det er en lov som beskytter personvern og privatliv, men den blir som mange andre lover ikke opprettholdt og fulgt, sier Morina.

"Fake news" er et globalt problem
Morina er bekymret for utviklingen og medias tap av makt både i Kosovo og globalt.
"Fake news" er et velkjent diskusjonstema i Norge, og er en aktuell problemstilling også for media i Kosovo.

– "Fake news" er noe jeg tenker på hele tiden. Journalistikk som veileder leseren for klikk. Man leser overskriften og tenker at det er noe sensasjonelt, trykker inn på artikkelen og så er det rett og slett ingen ting av vesentlig interesse, sier Morina.

Han mener Facebook er en av hovedårsakene til at sensasjonelle overskrifter stadig blir mer utbredt. Reklameinntekter og delinger av nyheter via Facebook er nemlig viktig for kosovoalbanske medier.

Morina sier at "fake news" er spesielt utbredt i politiske svertekampanjer. Eiere og støttespillere bruker mediene som en plattform til å sverte motstandere og konkurrenter.

- Eksempelvis kan det være valg av ny politimester i Pristina, og hvis min avis støttet en kandidat, kunne jeg ha skrevet negativ omtale mot motkandidaten for å sette min kandidat i et bedre lys, forklarer han.

Morina tror dessuten mediene over tid har mistet tilliten til leserne på grunn av "fake news" i mediene.

– Om media for 15 år siden skrev en historie om ulovlig prostitusjon rett nedi gaten her, ville politiet vært på saken og løst den allerede neste dag. Om media skriver noe i dag, så skjer ingen ting. De har mistet en del påvirkningskraft og troverdighet, mener han.

Tilgang til offentlig informasjon

I Norge er all offentlig informasjon for det meste tilgjengelig for alle og enhver. I Kosovo er tilgangen fortsatt under utvikling og mediene må ofte grave dypt for å få tilgang til offentlig informasjon.

– Vanlige innbyggere får tilgang til offentlig informasjon gjennom det departementene offentliggjør, sier han.

Islam Morina jobber nå i kommunikasjonsavdelingen til Departementet for infrastruktur i Kosovo. Han kommer med konkrete eksempler fra sin egen arbeidsplass for å beskrive situasjonen.

[img184902_2RM]

– Folket fortjener å vite hvorfor vi betaler 628 millioner euro for en ny vei og hvorfor vi måtte betale 58 millioner euro i straff på grunn av en manglende signatur fra en avgått minister. Entreprenører fortjener også å vite hvorfor en annen fikk byggekontrakten, slår Morina fast.

Han mener utviklingen går i riktig retning, og han håper og tror at tilgangen til offentlig informasjon etterhvert blir tilegnet lik den vi har i Norge.

– Hvis alt var tilgjengelig ville hverdagen vært enklere både for det offentlige og for media. Vi ville sluppet å grave og staten ville sluppet å holde igjen informasjon, mener han.

Drømmesituasjonen
Islam ser fremgang i det meste i Kosovo. Han beskriver utviklingen som to steg frem og ofte ett steg bak, men pilen går fremover. Det gjelder også i media. Vi ber ham om å beskrive sin drømmesituasjon for media i Kosovo.

– Profesjonalitet, profesjonalitet og profesjonalitet, svarer han kort og konsist før han fortsetter.

– Et profesjonelt, fritt og uavhengig media som beskriver hendelser og situasjoner som de virkelig er. Det vil kreve mye arbeid og dedikasjon, men vi kan absolutt oppnå det, sier en selvsikker Morina.

Han sammenligner situasjonen med hvordan mediesituasjonen i Norge trolig var på midten av 1900-tallet.

Flyktet til Danmark under Kosovokrigen
Morina, i likhet med mange andre kosovoalbanere, flyktet under krigen. Han bodde i Danmark i syv måneder og har fortsatt mange venner der. Han startet journalistkarieren i Danmark ved å skrive for et magasin for flyktninger.

Han har dessuten jobbet ti måneder i den norske ambassaden i Kosovo under to ambassadører og har relativt god kjennskap til nordisk kultur.

– Jeg kan litt dansk! Jeg har fortsatt et dansk flagg hjemme hos meg, som jeg fikk av venner i Danmark, forteller han med et bredt smil.

Morina har nettopp vært innom ambassaden en tur og søkt om visum for å reise tilbake til Danmark. Der vil han gjerne besøke venner og familie senere i år.

 

Vi har reist til Kosovo for å undersøke hvordan det står til med landets mediesituasjon og pressefrihet i dag. Les resten av vår reportasjeserie her:


  1. Kosovos tuburlente historie

  2. Slik dekkes Kosovo i norske medier

  3. Tidligere utenrikskorrespondent: – Vi ble nok fanget i et propagandaapparat

  4. Fotograferer norske soldaters liv og virke

  5. Norsk militærpoliti beskyttet både albanere og serbere

  6. Forsvarstopp fikk sterke tillitsforhold til norske journalister under Kosovokrigen

  7. – Kosovo trenger medienes vakthundrolle

  8. – Landets uavhengighet bør gjenspeiles i mediene

  9. Kosovoalbansk journalist: – Ønsker et profesjonelt, fritt og uavhengig media

  10. Mitrovica - en splittet by

  11. Bildeserie fra Kosovo