- Vi møttes gjennom rehabilitering, sier Silje og ser bort på kjæresten Martin.

De har begge vært sprøytenarkomane i flere år. Nå går de på Legemiddelassistert Rehabilitering, og håper på å snart være helt rusfrie. Når Sørnett møter dem sitter de i kantinen på Universitetet i Agder.

- Problemet når man har vært narkoman i mange år, det er at man ikke har noe å falle tilbake på. Nå har vi en jobb, noe meningsfylt å fylle hverdagen med, forteller Martin.

Hjelper rusmisbrukere

Panterne er et prosjekt som for bare ni måneder siden ble startet opp i Trondheim. Målet er å hjelpe rusmisbrukere ut i arbeidslivet.

- I syv måneder har vi gått fra dør til og samlet panteflasker, forteller Silje.

Både hun og Martin har skrevet under på arbeidskontrakt, de har ID-kort og arbeidsuniform. Og det er ikke lov å komme ruset på jobb.

- Hittil har folk vært veldig positive. De støtter en god sak, og nå er Panterne blitt et abbonementstilbud. Folk betaler 50 kroner i måneden, og vi henter både pant, glass og metallemballasje, sier prosjektleder Chris Klemmetvold.

På turné

Nå har han tatt med seg de to ansatte, og sammen reiser de på Norgesturné for å samle mest mulig pant. Målet er å samle inn 100 000 kroner, slik at prosjektet får en mer stabil økonomi. Når det står stødig, vil Panterne utvides til andre deler av landet.

- Vi vil hjelpe så mange som mulig, og kanskje hvis Silje og Martin kommer seg helt ut av avhengigheten, så kan de overta hele driften i Trondheim. Da kan jeg starte det opp andre steder, sier Klemmetvold.

Både Silje og Martin ser opp når han sier det.

- Det er det som er så flott med Panterne. Vi blir ikke behandlet som veldedighetsprosjekter, men som en nyttig ressurs på lik linje som de frivillige, sier Silje.

- Det står det stor respekt av, sier hun og smiler til Klemmetvold.

[img50440_2LM]

Vanskelig å få jobb

- Jeg har en veldig lang CV, men bare positive arbeidsattester. Likevel tørr ikke vanlige arbeidsgivere å ansette meg, fordi jeg er rusavhengig, forteller Silje.

Martin er utdannet murer, en utdannelse han tok mens han var narkoman. Han sliter også med å få seg jobb.

- Med Panterne har vi noe å fylle dagene med. Noe meningsfyllt. Det er viktig når man er i en rehabiliteringsprosess, påpeker Martin.

Etter rehabilitering opplever de begge en tung overgang tilbake til hverdagen.

- Det er så lett med tilbakefall når man ikke har noe å gjøre. Problemet er bare at ingen vil ansette rusmisbrukere som er i rehabiliteringsfasen, sier Martin.

Gjennom Panterne har de nå en meningsfyllt hverdag. De går fra dør til dør og utfører abbonementstjenester. Og overskuddet - det går til noe de selv opplever som positivt.

- Én dag i uken skal vi arrangere drømmedagen, hvor rusmisbrukerne selv bestemmer hva vi skal gjøre. Et sosialt tilbud, slik at hverdagen gir enda mer mening, sier Klemmetvold.

Silje og Martin har i syv måneder gått fra dør til dør i Trondheim og samlet pant.

- Noen har vært skeptiske til å få narkomane hjem til seg, men dette er ordentlig organisert. De får ikke være ruset på jobb. De har arbeidskontrakt, uniform, ID-kort og de gjør et seriøst arbeid som folk setter pris på. Og det er miljøvennlig, sier Klemmetvold.