Aktiviteten i norsk økonomi har falt brått som følge av koronapandemien. Tilbakeslaget forsterkes av at også landene rundt oss er sterkt rammet av virusutbruddet og av at oljeprisen har falt mye. En lavere oljepris har bidratt til å svekke kronekursen, kommer det frem i en pressemelding fra Norges Bank.

Videre heter det; Lave renter kan ikke forhindre at koronautbruddet får store konsekvenser for norsk økonomi, men bidrar til å dempe tilbakeslaget. Etter hvert som situasjonen normaliseres, vil lave renter bidra til at aktiviteten tar seg raskere opp. Det kan redusere risikoen for at arbeidsledigheten fester seg på et høyt nivå.

«Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig bli liggende på dagens nivå en god stund fremover. Vi ser ikke for oss at styringsrenten vil bli satt ytterligere ned», sier sentralbanksjef Øystein Olsen.

 

 

 

 

 

Førsteamanuensis ved UIA, Kjetil Andersson, sier vi har pleid å ha litt høyere rente enn andre land.

[img206762_2LM]

"Vi har tradisjonelt ligget med en såkalt «premie», i at vi har litt høyere rente enn andre land. En grunn til det kan være at vi oppfattes som en perifer økonomi av internasjonale investorer, så vi kompenserer ved å ha litt høyere rente slik at det skal være attraktivt å investere i Norge"

Videre mener Andersson at det er gode grunner til å sette renta i null.

"Det er overraskende at vi går i null fordi vi aldri har gjort det før. Samtidig er det veldig gode grunner til å gjøre det. Det instrumentet sentralbanken har når økonomien går dårlig, er å sette ned renta. Lavere rente stimulerer bedrifter til å investere mer for å få fart på økonomien igjen. Det hjelper også bedrifter å overleve, i den grad bankene lar styringsrenta få utslag i utlånsrenta. Så det gjenstår å se."

Styringsrenta har vært under null prosent i noen land.

"Styringsrenta har til og med vært negativ i enkelte land, så null er ikke noe gulv. Blant annet Sverige har hatt en negativ styringsrente, dette også for å prøve å stimulere økonomien."

Etter finanskrisa satt alle sentralbankene ned styringsrenta for å booste økonomien.

Styringsrente	Årsgjennomsnitt frem til i dag
5,32	2008
1,75	2009
1,92	2010
2,14	2011
1,55	2012
1,5	2013
1,49	2014
1,05	2015
0,55	2016
0,5	2017
0,57	2018
1,15	2019
0	07.05.2020