Sørnett

Vedtak godkjent i formannskapet:

Samarbeidsavtale om akuttberedskap

Foto: Sander Authen

Foto: Sander Authen

Onsdag 22. mai godkjente formannskapet i Kristiansand et vedtak som innebærer at Kristiansand kommune får ansvaret for akuttberedskapen i barnevernet utenom ordinære arbeidstider i nesten alle kommunene i Agder. Men hva blir resultatet av dette?

Publisert:

- Det blir ikke så veldig mye annerledes enn det vi har i dag

Faktaboks

Samarbeidet gjelder Kristiansand kommune og følgende kommuner: Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Åseral, Risør, Grimstad, Arendal, Lindesnes, Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Froland, Åmli, Bygland, Valle og Bykle. Istedenfor at hver barneverntjeneste har sin egen akuttberedskap og organiserer den selv, så blir det noen som sitter og skal følge opp akuttsaker i et mye større område.

Det sier leder av barnevernet i Kristiansand, Monica Brunner. Hun forteller at de har hatt akuttberedskapen for hele Agder for noen år siden, og at Arendal ønsket å prøve det ut selv. Da hadde de med seg alle kommunene øst i Agder.

- Det er dyrt å drive akuttberedskap når man driver det mer eller mindre alene, så det ble ønskelig å få sett på dette samlet igjen, sier hun.

Brunner forteller at det er færre akuttsaker i dag enn det var noen år tilbake, både lokalt og nasjonalt.

- Når barneverntjenesten er godt dreven og det er både god kapasitet og godt arbeid, blir det også mindre akutte saker.

- Det vil frigjøre litt kapasitet

Hildegunn Seip fra Miljøpartiet De Grønne er positiv til samarbeidsavtalen. Hun forteller at Kristiansand har et særlig ansvar som vertskommune, største kommune og største barneverntjeneste for å følge opp saker.

- Barnevernet i Kristiansand-regionen er jo en ganske stor organisasjon, der man har mye kompetanse og kan ha flere inne til krevende saker, sier hun.

Hildegunn Seip fra Miljøpartiet De Grønne.
 Foto: Casper Klubben

Hildegunn Seip fra Miljøpartiet De Grønne. Foto: Casper Klubben


Hun forteller at barnevern-arbeidet i små kommuner kan føre på utfordringer, med tanke på at det kan bli litt tette forhold, for eksempel at folk kjenner hverandre fra før.

- Det kan jo egentlig være komplisert i sånne saker som går veldig inn i det personlige og private, altså i folks familieliv. Sånn sett har jeg tro på at å samarbeide i hele Agder generelt er positivt da, når det gjelder barnevernet.

Seip forteller at det kan være lurt å samordne litt og samarbeide på tvers, med tanke på at noen kanskje tenker ulikt om hva som kan regnes som en akutt sak.

- Hva er de positive og negative sidene til samarbeidsavtalen?

- Det kan jo handle om reisetid, for eksempel. Men noen av vurderingene som man ser i sakspapirene er jo at det er relativt få akuttsaker, så det vil jo på en måte frigjøre litt kapasitet.

Hun forklarer videre at det at det ikke sitter noen i beredskap på så mange steder, men at man istedenfor har det samlet, vil gjøre at man kan frigjøre folk til å jobbe med andre barnevernssaker ellers.

- Hvis man har god akuttberedskap, god kompetanse og tar i betraktning at Agder ikke er så stort, så virker det som det er en tverrpolitisk enighet om at det er en god løsning.

Nøkkelord