"En god nabo" er et prosjekt i regi av Redd Barna som handler om å prøve å lette integreringen av nylig bosatte flyktningfamilier. I Kristiansand er det over 160 ulike nasjonaliteter, og 17% av befolkningen har flerkulturell bakgrunn. Dette gjør at byen ligger litt over landsgjennomsnittet.

Fra den tiden flyktningene bor på asylmottak til de får oppholdstillatelse skjer det mange prosesser. De går fra å være ganske passive aktører på asylmottak til å være aktive aktører med blant annet norskopplæring og arbeidspraksis. De som har barn skal også prøve å ivareta barna sine oppi alt dette. Det syns mange er vanskelig å få til da det er utfordrende å forstå det norske systemet.

-Det er ofte spørsmål om hvor man finner gode møteplasser, hva alle barna gjør, hva som finnes av muligheter og aktiviteter i nærmiljøet og hvordan de kan følge opp barna sine. Mange lurer også på hverdagslige "tatt-for-gittheter". Dette er faktorer som gjør at vi ser et sterkt behov for at familiene får støttepersoner rundt seg, sier Nina Tanggaard Lomeland fra Redd Barna. Familier som ønsker å bli med i "En god nabo" møter da frivillig i Redd Barna som er sammen med dem, viser dem nærmiljøet og tar dem med til ulike aktiviteter og fritidstilbud.

Felles ansvar

Nina Tanggaard Lomeland forklarer at det er et felles ansvar å ta imot flyktningene.

-Jeg mener staten, kommunene og det offentlige har et stort ansvar, men også vi som enkeltpersoner. Det gjelder både deg og meg sier Nina Tanggaard Lomeland.

 

Oppfordrer studenter til å bidra

-Det er mange aspekter ved hvorfor man bør bidra med integreringsprosessen. En av grunnene er at man selv får lov til å lære om andres kulturer og får nye bekjentskap. Det kan handle om religion, hvor de kommer fra, væremåter, og barneoppdragelse – for vi har mye å lære der vi også, legger Lomeland til.

-Den andre siden av saken er at inkludering er noe av det viktigste for å forebygge utenforskap og ekskludering og for eksempel ekstremisme. Så jo flinkere vi er på å inkludere, om det er nylig bosatte flyktningfamilier eller om det er andre som man opplever kanskje kommer på utsiden av samfunnet, så tenker jeg at vi har et kjempestort ansvar. Vi får det beste samfunnet hvis vi går sammen om å skape det.

Lomeland forteller at det er et stort ønske med mangfold i Redd Barnas frivillighet, og hun håper at flere studenter vil dukke opp på møtet i dag.

Hun legger til at det burde vært flere tiltak for å ivareta flyktningfamilienes ulike behov. Dette gjelder spesielt enker som har aleneomsorg for flere barn. Det er en utfordring å ivareta barna samtidig som at man skal lære seg norsk, bli kjent med nytt land og nye mennesker, og kanskje har arbeidspraksis ved siden av.

 

-Integreringen skjer ikke når politikerne møtes og heller ikke i kommunale, offentlige eller statlige jobber, men der folkene bor.

Imponert over Redd barna

Bystyremedlem og AP-politiker Abdullahi Mohamed Alason syns arbeidet Redd Barna gjør for flyktingene er svært imponerende.

-De fyller plasser hvor andre ikke har stilt opp, de holder temaet gående, de mister aldri motet og de tror på at når mennesker møtes så skjer det noe magisk - og det er helt sant. Det blir aldri noe god relasjon uten at et menneske har blitt møtt, og de legger til rette for at mennekser skal møtes.

Alason forteller at det er dårlig med integrering uten at frivillige organisasjoner og individer er med.

-Integreringen skjer ikke når politikerne møtes og heller ikke i kommunale, offentlige eller statlige jobber, men der folkene bor. Det er naboene, bursdagsselskaper, trenere, håndballaget osv. Det er der integreringen skjer. Og det må legges til at kristiansandere har vært eksemplariske til å bidra med integrering, sier Alason.

Han ønsker likevel på lik linje med Redd Barna at flere studenter bidrar med å være en venn for de som er i en integreringsprosess.

[img172844_2LF]

Forbilder

-Studentene er fremtidsledere, fremtidskollegaer, naboer, nåværende venninner, og alle studenter har en familie med flyktningbakgrunn som bor over eller ved siden av dem. Studenter kan bidra med å fortelle om hvordan det er å være jente i Norge, de kan fortelle hvordan det er å være en av kameratene, hvilke kriterier som gjelder og hva som er uskrevne regler. Studenter kan være gode forbilder for mange unge gutter og jenter som ikke vet hva de skal bli.

Han forteller videre at studentene kan bidra med leksehjelp og fortelle om utdannelsesgangen, som hva som må til for at man skal lykkes på videregående skole.

Alason mener det er viktig å ikke se på de som har flyktet som flyktninger når de har blitt bosatt i landet vårt.

-Når man har blitt bosatt, da er man innbygger. Selv om man har flyktningsbakgrunn er man ikke lenger flyktning. De er innbyggere sånn som meg og deg, og det gjør hele livskvaliteten for den enkelte enklere. Å gå med stempelet at man er flyktning er ekskluderende i lengden og du blir minnet på det du har flyktet fra.