Tips oss:
Tips
38 14 51 30
Kontakt
Kvinne ser på et datagenerert bilde fra Microsofts Copilot AI.
Morten Goodwin, professor ved UIA og en av Norges fremste eksperter innen kunstig intelligens. Han forklarer hvordan den nye teknologien utvikler seg i Norge, og hvilke konsekvenser det har for samfunn og enkeltmennesker.
Oskar Kvalvaag Torgersen
Publisert: 16.02.2024 kl 14:21
UIA er en av de ledende forskningsinstitusjonene i Norge når det kommer til kunstig intelligens. Goodwin vant NORA prisen i 2023 for sitt bidrag til AI-samfunnet i Norge. NORA, eller Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, er et samarbeid mellom 8 universiteter, 5 høgskoler og 5 forskningsinstitutter innen kunstig intelligens.
- Vi har jobbet mye lengre med kunstig intelligens enn mange andre, og det er spesielt to områder hvor vi bidrar. Anvendt bruk av kunstig intelligens, som jeg leder, er alt fra landbruk til dyreparken eller folkehelseinstituttet. Det andre området er tolkbar eller forklarbar kunstig intelligens. Altså at vi kan forstå hvorfor en kunstig intelligens løser oppgaver på en spesifikk måte.
Forskere og akademikere er samarbeidsvillige i Norge, men det er internasjonale konsern som leder utviklingen av kunstig intelligens i verden. - I Norge er vi veldig flinke til å samarbeide. Vi er ganske lite kompetitive og vi har mange forskningsprosjekter med andre institusjoner. Internasjonalt er det en kjempekonkurranse, spesielt mellom teknologiganter som Facebook og Google. De samarbeider ikke, men de bygger hverandre sterke. Det skal sies at de som jobber i disse firmaene, også er akademikere som publiserer vitenskapelige journaler. De har doktorgradsstudenter, akkurat som et universitet.
Kunstig intelligens brukes allerede på privatmarkedet og påvirker næringslivet.
- Veldig mange bedrifter bruker kunstig intelligens. HR-firmaer kan for eksempel bruke det til å lese CV-er automatisk. Eller det kan brukes til å effektivisere samarbeid mellom de ansatte i bedriften.
Norske myndigheter har satt av en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi over de neste fem årene.
- Det betyr egentlig 200 millioner i året. Det er flotte penger, men det er jo en dråpe i havet i forhold til hva Google bruker på kunstig intelligens. Eller hva Finland bruker på kunstig intelligens. Jeg tror det er alt for lite ressurser til denne teknologiutviklingen. Det er for lite til forskningen og for lite til næringslivet.
Det er fortsatt manglende kunnskap om kunstig intelligens blant politikere.
- Myndighetene har ikke en god nok forståelse av det som skjer. Jeg tror vi kommer til å ha en fundamentalt annen hverdag om et par år. Den kunstige intelligensen gjør enormt mye godt som vi trodde var forbeholdt mennesker. Det kommer til å bli som en tjeneste. Istedenfor å spørre kommunen eller banken om hjelp, så spør man denne kunstige intelligensen. Når Karianne Tung ble annonsert som ny digitaliseringsminister var det blant annet på bakgrunn av AI-teknologiens utvikling. Det at vi nå har en minister som skal jobbe med kunstig intelligens er kjempeflott, men dette reflekterer veldig lite av det potensialet som teknologien har i offentlig og privat sektor.
Kun en brøkdel av ressursene som går til utvikling av kunstig intelligens brukes til å utvikle sikkerhetstiltak rundt teknologien.
- Det er en av utfordringene som er veldig vanskelig å løse. Språkmodellene kan brukes til forferdelige ting slik som å lage phishing e-poster for å lure folk. Kunstig intelligens kan etterligne stemmer og kan til og med brukes til å lage kjemiske våpen av ting som er lett tilgjengelig. En kunstig intelligens som blir sluppet løs på internett er veldig realistisk. At den kan bli smartere og smartere, og gjøre litt ugagn og at den ikke kan stenges ned, det kan fort skje.
Kunstig intelligens er kommet for å bli, på godt og vondt
- Jeg er ikke redd for kunstig intelligens som blir robocop eller terminator, det ser jeg på som helt urealistisk. Det er ingen vinning i å stoppe utviklingen eller forskningen på AI. Man får ikke mer kontroll på teknologien med det. De med onde intensjoner kommer uansett til å fortsette utviklingen. Kina bruker det til overvåkning av sin egen befolkning og Russland bruker det til våpenteknologi.
Istedenfor å være redde for endringene som kunstig intelligens vil medføre, bør man heller prøve å ta del i den teknologiske utviklingen
- Det er kun intelligens delen som er utviklet med OpenAI, mens for eksempel følelser eller bevissthet, slike menneskelige egenskaper finnes ikke i ChatGPT. Rykte om at kunstig intelligens erstatter alle jobber er veldig overdrevet. Vi ser hele tiden at teknologi kommer og endrer på veldig mye, slik som med internett og datamaskiner. Kunstig intelligens er en sånn type teknologi, det endrer på hvordan vi gjør oppgaver. Hvis man virkelig ønsker å være med på dette kappløpet, så handler det om å bruke teknologien og sette i gang nå. Enten det er ChatGPT ledetekst eller lage en kunstig intelligens til sin egen bedrift. Man burde ha en positiv holdning til teknologiutviklingen. For eksempel var Kodak i gamle dager var størst innenfor foto. De drev med fotofremkalling og grunnen til at de gikk konkurs var jo fordi de hadde ikke lyst til å være med på digitalkamera og bildedeling. Samtidig som Kodak gikk konkurs ble Instagram solgt til Facebook for 12 milliarder dollar fordi de så potensialet i å dele bilder.
JEJUNE med rykende fersk debutskive: