Klargjør siden...
Sørnett

Stort press på studenter

Tonje Hellum Foyn og Ingvild Kristiansen er masterstudenter ved UiA. De tror den nye helse-chatten vil være et godt tiltak blant studenter. Foto: Martine Vik Sønstabø

Tonje Hellum Foyn og Ingvild Kristiansen er masterstudenter ved UiA. De tror den nye helse-chatten vil være et godt tiltak blant studenter. Foto: Martine Vik Sønstabø

En av fem studenter sliter med psykiske plager. Dette overrasker ikke Tonje Hellum Foyn og Ingvild Kristiansen på Universitetet i Agder.

Publisert:

 

– Det er ikke til å skjule at det er større press på oss studenter nå enn før. Folk jobber mer - mange har blant annet en seksti prosent stilling ved siden av studier - og man skal trene tre til fire ganger i uka, utdyper Tonje Hellum Foyn, masterstudent ved UiA.

Eli Stålesen, leder i SIA Helse mener det er den den totale pakken som skaper stress og press blant studenter.

- Vi i SiA Helse tenker at det i stor grad skyldes press på å lykkes på alle arenaer, både faglig og kroppslig. Når det gjelder kvinner, så har kvinner mye større forventninger til seg selv og er mer redde enn gutter for å ikke lykkes, men i utgangspunktet er de mye dyktigere, utdyper Eli Stålesen, leder i SIA helse.

– Den totale pakken skaper stress og press 
Foyn og Ingvild Kristiansen holder begge på med en master i folkehelsevitenskap på UiA. De er enig med Stålesen i at det er helheten som skaper stress blant studenter.

– Folk gir blant annet et inntrykk av å være tilsynelatende perfekte. De viser seg kun fra sine beste sider på sosiale medier, og dette er nok i stor grad med på å skape press, utdyper hun.

[img138075_2RM]

Kristin Halsnes og Elisabeth Tveit er også studenter ved UiA. De er enige i at mye av presset studentene opplever kommer av at man skal prestere på mange arenaer.

– Det holder ikke å være flink på skolen, vi skal være flinke og utrette noe på alle områder. Dette gjelder nok særlig jenter, utdyper Halsnes.

Et lavterskeltilbud
Silje Wingereid Hammerstad, leder i STA (studentorganisasjonen i Agder), ønsker den nye helse-chatten velkommen.

– Vi har jo fortsatt mulighet til å snakke med fagpersoner ansikt til ansikt om vi ønsker det, men en chatte-tjeneste som dette er kanskje i større grad et lavterskeltilbud som vil gjøre det lettere for folk å be om hjelp, utdyper hun.

Foyn og Kristiansen synes det nye helse-chat tilbudet er et godt tiltak, og tror - i likhet med Stålesen -  at det vil gjøre at grensen for å ta kontakt blir lavere.

– Mange velger ofte å snakke med venner istedenfor å oppsøke psykolog eller annet helsepersonell, så å ha mulighet til å få hjelp på nett, vil nok gjøre at flere våger å ta kontakt, avslutter de.