Klargjør siden...
Sørnett

UNDERSØKENDE JOURNALISTIKK: Overvurderer egen anonymitet på "det mørke nettet"

Antall narkotikabeslag via post har siden 2009 doblet seg i takt med trafikken på "det mørke nettet". Politiet mener de har mer kunnskap enn folk flest tror.

Publisert:

Screenshot av en salgsside på det mørke nettet.

"Det er nok en del personer som overvurderer anonymiteten på det mørke nettet. Politiet har kunnskap om langt flere narkotikasalg og kjøp enn man så langt har aksjonert på"
- Axel Wilhelm Due, rådgiver i KRIPOS


Søkemotorer som Google og Yahoo gir deg kun tilgang til fire prosent av all data som finnes på internett. For å finne de gjenstående 96 prosentene, må du dypere inn. Jo dypere man kommer, jo mer kreves det avanserte verktøy som anonymiserer brukeren. Det er av denne grunnen mesteparten av den kriminelle aktiviteten foregår på det mørke nettet. Metodene varierer, men har samme hensikt, nemlig å gjøre brukeren vanskelig å spore. Likevel hevder politiet at de har bedre oversikt over brukere på det såkalte mørke nettet enn folk er klar over. 

KRIPOS har i flere år jobbet mot kriminalitet på det "mørke nettet". Rådgiver Axel Wilhelm Due forklarer at arbeid opp mot nettet byr på utfordringer.

- En utfordring er den begrensede adgangen til å lagre kobling mellom IP-adresse og abonnent etter 21 dager; den såkalte sletteplikten. Sletteplikten gjør det vanskeligere å identifisere personer bak kriminell aktivitet på internett.

Å få tilgang til data og bevismateriale fra utenlandske servere og selskaper tar ofte for lang tid til at det kan brukes mot eventuelle personer før sletteplikten slår inn, og dette kan gjøre arbeidet vanskeligere for Kripos. Krypteringen av ulike nivåer på det mørke nettet bidrar både til at det er vanskeligere å spore enkeltpersoner, men åpner også opp for nye muligheter for innhenting av informasjon og å skaffe seg nødvendig kunnskap for politiet.

- Kripos arbeider med flere sakstyper på det mørke nettet. Vi arbeider kontinuerlig med å avdekke saker innen felt som overgrep mot barn, omsetning av narkotika, doping, våpen og IKT-kriminalitet, forteller Due.

Thor Atle Pedersen jobber i Agder politidistrikt og er prosjektleder for Operasjon Pandora. Dette er en større satsing hvor det fokuseres på personer som deler og laster ned overgrepsmateriale av barn på nett. I tillegg har avsnittet han leder også ansvaret for de alvorlige narkotikasakene både i offentligheten og på nett.

Pedersen forteller at Agder politidistrikt har god kompetanse når det kommer til det mørke nettet, og i Operasjon Pandora kan denne kompetansen komme til nytte.

- I utgangspunktet etterforsker vi saker som enten er som en følge av at de har fått oversendt saker fra andre politidistrikt, eller saker som de selv avdekker gjennom politiets etterretningsvirksomhet. Det vil si at vi har en viss mulighet til å se hvem som er inne på kjente fildelingsnettverk. Disse nettverkene finner man ikke ved å bare søke på Google.

Til tross for god kompetanse blant politiet, mener Pedersen at de skulle hatt flere ressurser og mer kraft.

- Det blir gjort tøffe prioriteringer, og politiet har ikke kapasitet til å gripe inn i alle enkeltsaker, men jeg mener at vi har den nødvendige kompetansen til å etterforske de sakene vi velger å prioritere.

"Det er ikke som å stå i gata og observere noen som kjører på rødt lys."
- Thor Atle Pedersen


De som utøver kriminalitet på nettet skjuler seg i større grad, så politiet må bruke mer avanserte metoder for å oppdage og avdekke kriminaliteten.

- Politiet har god kunnskap om kriminaliteten som foregår over nettet, men det tar litt tid å flytte ressursene over fra det offentlige, fysiske rommet til det digitale rommet.

Under politiets arbeid er de pålagt å forholde seg til lovene bestemt av Stortinget.

- Politiet har gode metoder for å bekjempe kriminalitet, men samtidig utvikler de kriminelle sine måter å utføre kriminaliteten på. Metodene er stort sett lovregulert, og da stiller loven krav til hva som skal til for å bruke de enkelte metodene.

Pedersen forklarer videre at dersom politiet har mistanke om lovbrudd har de en plikt til å starte etterforskning. Hvis etterforskningen krever bruk av særskilte metoder må de gå til domstolene og be om tillatelse til å bruke disse.

- Loven stiller strenge og helt klare krav til hva slags straffebud vi må ha en mistanke om, før vi får grønt lys.

 

Postsendinger som inneholder ulovlige stoffer blir stadig stoppet av norsk tollvesen. Fra 2009 til 2017 har antallet beslag økt kraftig, noe som tyder på flere bestillinger over det "mørke nettet". Bevisstheten rundt metodene har økt både hos politi, tollvesen og brukere. Ytringsfriheten i Norge bidrar til at det helt lovlig kan skrives om metoder og tips på åpne forum i overflate-nettet.

Pedersen forteller at manualene som ligger ute på det åpne nettet om hvordan man kan gjennomføre kriminalitet på det mørke nettet nødvendigvis ikke er straffbare. Det har med ytringsfrihet å gjøre.

- Du har jo lov til å både si og mene ganske mye. Det kan selvfølgelig være ting du skriver som kan bryte loven, men å gi folk oppskrifter er ikke nødvendigvis straffbart.

Det er også store mengder som blir publisert på nettet, så det er vanskelig for politiet å ha kontroll på slike nettsteder. Sier Pedersen.

- Det er jo eksempler på at politiet har stengt ned nettsider, så kommer det opp nye med et litt annet navn, men akkurat samme innhold.

Til tross for god kompetanse blant politidistriktene forteller Pedersen at KRIPOS er i fronten når det kommer til arbeid på det dype og mørke nettet, og at det er de som helt klart sitter med den største kompetansen.

- KRIPOS er et slags lokomotiv som prøver ut nye metoder og sprenger grenser, og etterhvert som de får god kompetanse og sakene øker i omfang, så prøver de å overføre kompetansen videre til politidistriktene.

- Vi opplever at vi oppklarer de sakene vi arbeider med. Vi forsøker fortløpende å overføre metoder og kompetanse slik at politidistriktene blir satt i stand til å arbeide med disse sakstypene på egenhånd. Vi ser at internett de siste årene har økt som arena for kriminalitet og som verktøy for å gjennomføre kriminalitet, og vi er opplagt mer tilstede på ulike deler av nettet nå enn for noen år tilbake, avslutter Axel Wilhelm Due fra KRIPOS.