- Vet ikke om de har det vondt, eller om de er sultne
I Espira barnehage på Dvergsnes går det seks minoritetsspråklige barn med hvert sitt morsmål. Likevel får ikke barnehagen støtte til tospråklige assistenter.
Publisert: 04.11.2010 kl 15:02
- Situasjonen er helt klart problematisk. Det er ikke alltid vi forstår om barna er sultne, eller om de har vondt noen plass, sier pedagogisk leder ved Espira barnehage, Torunn Høivaag.
Høivaag følger daglig opp barna ved barnehagen, og er klar på at det er en ekstra utfordring å inkludere barna som har en utenlandsk bakgrunn uten å ha en assistent som forstår barnets morsmål.
- Det setter oss ofte i en kinkig situasjon. Vi sliter med å kommunisere med dem, og de sliter med å gjøre seg forstått blant de andre barna.
Sliter med å få seg venner
Høivaag forteller videre at det er utfordrende å lære barna de sosiale normene som de andre barna har med seg hjemmefra, i tillegg til de språklige utfordringene.
- Vi ser at det går lang tid før disse barna klarer å få venner. De språklige og sosiale forskjellene gjør at barna ikke like fort får seg en bestevenn slik de andre barna gjør, sier Høivaag.
Blir tapere
Enhetsleder i Espira barnehage, Mariann Stene, synes det er bekymringsfullt at de ikke har mulighet til å hjelpe barna slik de ønsker.
[img27061_2RM]
- Det er ille at det ikke finnes midler til å integrere det som er den svakeste gruppen av innvandrere på en skikkelig måte. Språket kommer ikke av seg selv.
Det er trist at disse barna risikerer å ende opp som tapere i senere skolegang på grunn av for dårlige språkkunnskaper.
Skal skape trygghet
Tospråklig assistanse skal tildeles barnehager der de aktuelle barna har begge foreldre med annet morsmål enn norsk. Disse assistentene skal skape trygge forhold for barn som ikke behersker norsk.
Et av målene til assistentene er å utvikle både barnets minoritetsspråk, samtidig som de lærer seg norsk.
Stort sprik mellom midler og behov
Fagveileder ved Pedagogisk støtteenhet for barnehager, Elin Holm Alexandersen, forteller at barnehageetaten i kommunen gjør det de kan for å fordele ressursene mest mulig rettferdig.
- Vi jobber stadig med å svare på etterspørselen om hjelp, og tyr ofte til kreative løsninger. Situasjonen er dessverre slik i dag at det er et stort sprik mellom behovet for hjelp og midlene som er tilgjengelig.
Nyheter Vis flere
Forskere bak ny studie beregner 170 billioner plastpartikler ut i verdenshavene. I Norge slippes det 19 000 tonn med mikroplast ut fra norske kilder på land hvert år. Med mikroplast som en global forurensning finnes det heldigvis flere som kjemper mot marin forsøpling i Norge.
Nyheter Vis flere
Forskere bak ny studie beregner 170 billioner plastpartikler ut i verdenshavene. I Norge slippes det 19 000 tonn med mikroplast ut fra norske kilder på land hvert år. Med mikroplast som en global forurensning finnes det heldigvis flere som kjemper mot marin forsøpling i Norge.