– Det er en jevn strøm med unødige eller falske alarmer, sier brannsjef i Kristiansand Jan Røilid.

I 2012 var 1211 av totalt 2181 utrykninger såkalt unødige eller falske alarmer. Det tilsvarer omtrent 55 prosent av utrykningen. Betegnelsene unødige og falske alarmer brukes på alarmer der brannvesenet rykker ut og det viser seg at det ikke er noen brann.

Oppstykket hverdag

Når brannvesen får inn melding om brann rykker de ut med minst fire mann. Alle utrykningene de er på hvor det viser seg at det ikke er brann fører til en oppstykket hverdag.

– Vi rykker ut som om det skulle være brann. Det fører til at vi ofte får avbrudd i øvelser og andre oppgaver vi holder på med, forteller Røilid.

Innimellom kommer det også unødige eller falske alarmer mens de er ute på andre hendelser som for eksempel trafikkulykker eller branner. Da kan det være mer problematisk å fordele ressursene.

– Vi vet jo ikke på forhånd om det brenner eller ikke når alarmen går, så vi rykker alltid ut på alarmer, sier Røilid.

Jobber for å redusere tallet

Brannsjefen forteller også at de jobber aktivt med å redusere antallet unødige eller falske alarmer.

– Selv om vi får beskjed om at det ikke er brann snur vi ikke på halvveis. Da drar vi ut og ser hva som er grunnen til alarmen. Om det for eksempel er noen som har stekt vafler rett under en detektor tar vi en prat og gir råd om at det er lurere å steke vaflene et annet sted neste gang, sier Røilid.

Selv om tallene fortsatt er høye, har fokuset på å redusere antallet unødige og falske alarmer gitt resultater.

– Vi hadde et par hundre færre slike alarmer i 2012 i forhold til de foregående årene. En god dialog med byggeierne er viktig. Mange er blitt mye flinkere til å redusere antallet alarmer, sier Røilid.

Kan være kostbart 

I Kristiansand der det er brannmenn på jobb som rykker ut på alarmene koster ikke utrykningen mer enn drivstoffet som brukes på turen. Men i for eksempel Lillesand der brannmenne er deltidsansatt og har andre jobber til vanlig kan utrykningene koste rundt 5000 kroner.

– Der brannmennene er ute i andre jobber og må forlate den jobben for å rykke ut koster det en del for utrykningene, sier Røilid.

I tilfeller der alarmen er utløst med vilje ogdet viser seg at det ikke er brann, kan man vente seg en regning fra brannvesenet.

– Vi kan sende ut regning på 4000 kroner pluss moms i tilfeller der de kan noe for at alarmen ble utløst, sier Røilid.

– Noen verre enn andre

I Kristiansand har de fleste kommunale bygg alarmanlegg som er koblet direkte mot brannstasjonen. Blant annet har alle institusjoner innen omsorgssektoren anlegg som er koblet direkte til brannstasjonen. Med såpass mange anlegg tilkoblet er det noen steder alarmen går oftere enn andre.

– Noen er verre enn andre. For eksempel innen omsorgssektoren går nok alarmen oftere enn mange andre steder. Men vi tar ikke lettere på det for det. Vi rykker ut som normalt. Det er en del av jobben vår. Den gangen det faktisk brenner er det viktig å være beredt, forteller Røilid.