Sørnett

Å tro på noe uvisst

Kristiansand Domkirke i sentrum. Foto: Sigurd Tandberg Ryan

Kristiansand Domkirke i sentrum. Foto: Sigurd Tandberg Ryan

For mange kommer det naturlig å tro på gud etter å ha blitt opplyst eller et direkte møte med en høyere kraft. Men hvordan er det å tro på noe man aldri har vært i kontakt med?

Publisert:

 - Jeg har aldri følt, sett eller snakket med gud, men likevel tror jeg gud finnes, forteller Vebjørn Løkensgard.

I dagnes samfunn identifiserer mange nordmenn seg fortsatt med kristendommen og troen på gud. Likevel er det et fåtall som mener de har hatt direkte kontakt med gud. Det å få svar på bønn eller å føle guds nærhet er noe en hver sjeldent opplever. Likevel velger de å stå trofast ved sin tro.

Hvordan kan vi tro på noe vi ikke har bevis på at eksisterer?

[img170654_2RS]

Helje Kringlebotn Sødal, professor ved religion, filosofi og historie på UiA, mener vi fester oss til erfaringer vi gjør i hverdagen. Hendelser som gir oss grunn til å tro at det finnes noe større enn mennesket. Overbevisning fra andre personer spiller også en stor del i troen. Vi hører om andres erfaringer og historier der gud har eksistert, og blir derfor påvirket og inspirert til å dele deres meninger.

Menneskets trang til å forklare det uvitende er også stor. Sørdal nevner en Engelsk forsker som mener at mennesket er født religiøst. Hun mener dette kan gjenspeiles i hvordan en så stor del av samfunnet mener en gud må stå bak skaperveket.

- Vi kan tro på ting vi ikke kan ta på, forklarer Sødal.

Den hverdagslige troen

[img170654_3LS]

Vebjørn Løkensgard vokste opp i et kristent hjem der begge foreldrene er troende. Han har vært del av religiøse og kristne arrangementer under hele sin oppvekst. Selv om han er kristen selv og tror på gud, har han aldri snakket, sett eller følt gud.

- Jeg føler at jeg ikke trenger noe bevis på at gud eksisterer. For meg er det sikkert at det finnes noe som er større enn oss mennesker, og jeg velger å tro at dette er gud, forteller Løkensgard.

Han forteller videre at han hverken føler seg knyttet til å gå i kirken eller å be. Han lever et liv som enhver ikke-troende, men har likevel valgt å sette en liten fot igjen i den religiøse verden.

På samme måte som for mange andre velger Vebjørn å forklare det uklare med at det finnes en større kraft enn naturen og mennesket. Menneskets fornektelse av at vi er alene, at livet ender ved døden og at vi kun er på jordens overflate av en hel rekke tilfeldigheter, fortsetter den flere tusen år gamle trenden med å knytte seg til en religion. Selv i 2017 der forskning kan bevise og avkrefte det meste overnaturlige.