Leif Johann Rugsland overtok Øvre Åbål Gård i Birkenes etter sin bestefar i 2007. Siden den gang har han og familien bygget opp nye lager, korntørke og kjølelager. De har valgt å satse på lokale produsenter, og dyrker grønnsaker på kontrakt med Sørlandschips og Smaken av Grimstad.

Kan mette 40.000 mennesker

- Vi kan i ett godt år dyrke pluss minus 1000 tonn med poteter og 400 tonn med grønnsaker. Så med dagens forbruk pr innbygger av for eksempel matpotet, hadde det vært nok til cirka 40.000 mennesker, forteller bonden Rugsland.

For Leif Johann Rugsland (41) og moren Tone Røinesdal (66) er det tydelig at det burde være viktigere for forbrukere å handle mer lokalproduserte matvarer. På sørlandsgården Øvre Åbål leverte de i lang tid matpotet til matbutikkene, men når de opplevde at 30-40% ble kastet grunnet feil form eller merker på skallet ble det nok for dem.

- Det er viktig å forstå at vi jobber i naturen og grønnsakene gror i jord. Skallet blir ikke perfekt, det kan det aldri bli. Så hvorfor skal de da kastes såpass mye, når utseende ikke endrer smaken?, sier Rugsland.

Ønsker å selge direkte til kundene

Da Rugsland var liten og hans far drev gård, solgte de 90% av det de produserte direkte til forbrukerne. Dette er sterk kontrast til den ene prosenten han nå får solgt direkte til sine kunder.

- Det vi ønsker over tid er å komme tilbake igjen dit hvor vi kan levere mer direkte til forbrukere. Det er ca. 200.000 mennesker som bor innenfor en halvtime av oss. Vårt ønske er at flere unge og barnefamilier kunne kommet og kjøpt direkte fra oss. Det er også mye billigere for kundene å kjøpe fra oss, fordi da slipper man alle mellomleddene som drar opp kostnadene. I butikkene koster en kilo potet ca. 25 kroner, mens her får man det for 10 kroner kiloen, forteller Leif Johann Rugsland.

Handel uten mellomledd

REKO-ringen er en alternativ måte å selge lokal mat på. Det er en salgskanal hvor kjøp og salg foregår på Facebook, og kundene har direkte kontakt med bøndene. REKO står for rettferdig konsum og ble grunnlagt av Thomas Snellman i Finland i 2013. Tanken er at man skal kutte ut alle mellomledd, slik at bonden står igjen med 100% av fortjenesten.

- Vi ønsker å selge mer lokalt, og REKO-ringen er en måte å komme i kontakt med andre kunder. Det blir litt markedsføring, fordi vi vil få flere kunder til å komme opp til gården og kjøpe fra vippsbua. Og så håper vi å gjøre flere bevisste på å kjøpe lokalt produserte matvarer, forteller Tone Røinesdal som står på utleveringene og overleverer de bestilte varene.

Øvre Åbål Gård har tatt del I REKO-ringen Kristiansand siden den ble startet opp i 2017. Røinesdal forteller at det går litt opp og ned med antall kunder og bestillinger, og at det er mye arbeid for en nokså liten fortjeneste. Både sønn og mor er enige om at Facebook som salgskanal er ganske uoversiktlig og at REKO mangler et ordentlig system.

Gratis og lavterskel å selge lokalprodusert

Nora May Engeseth (29) er kommunikasjonsansvarlig i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS). De var pådrivere for etableringen av REKO-ringer i Norge, og det var i forbindelse med prosjektet «Matnyttig» at REKO ble igangsatt.

- Grunntanken bak konseptet er at det er bonden selv som skal produsere, og stå der å selge. Det skal være uten mellomledd, og bonden skal sitte igjen med 100% av fortjenesten. Det fordrer jo en viss størrelse for at man skal ha mulighet og kapasitet til å kunne gjøre alt det.

Engeseth forteller at de er klar over at Facebook som salgskanal kan være utfordrende å forholde seg til. De har undersøkt om det er mulig å etablere en annen kanal for kjøp og salg gjennom REKO, men det har vært vanskelig å finne en løsning som fortsatt kan være gratis og relativt lavterskel å benytte seg av.

- Det finnes ulike private aktører som tilbyr direktehandel mellom produsent og kunde, slik som Rågo i Trøndelag. Her er det flere produsenter som leverer varene sine gjennom et felles merkevare og distribusjonssystem. Dette er noe annet enn REKO-ringen. Når det gjelder digitale løsninger for bestilling, er det bekymringer knyttet til at dersom et privat selskap eier bestillingstjenesten, kan de en dag bestemme seg for å bare avslutte tjenesten. Da kan plutselig hele inntektsgrunnlaget til mange falle vekk.

Jordbruk i endring

Jordbruket og samfunnet generelt har gjennomgått store endringer på tiden siden Leif Johann Rugsland var liten gutt og faren driftet gård. Før var avstanden mellom bonden og kunden mindre. Flere solgte direkte til forbruker eller «matbutikken» var en liten kolonial som fikk råvarer fra nærområdet. Jordbruket er blitt mer effektivt og intensivt, og mye manuell arbeidskraft er byttet ut med maskiner. Dette gjør at bøndene må drifte større og mer effektivt, derfor er det vanskelig å ta seg råd til å selge egne matvarer. Endringer i vårt samfunn fører også til at forbrukere flest handler mat hos de store dagligvarekjedene, og når man kjøper direkte fra bonden er man som oftest ute etter nisjemat.

Nora May Engeseth synes absolutt det er verdi i å få solgt mer lokalt og direkte.

- Det bidrar til god beredskap lokalt og ivaretar mattradisjoner. Det er jo gjerne de små lokalmatprodusentene som driver med for eksempel gammelost, og de produktene som ikke befolkningen ellers har som en del av sin matkultur. Lokal matproduksjon bidrar også til verdiskapning lokalt og til viktige arbeidsplasser i distriktene.

- Interessen for lokal mat er stigende

Torgeir Skretting startet butikken Gårdsutsalget på Sørlandssenteret for fire år siden. Han har vokst opp på gård i Jæren, og følte at Kristiansand manglet en butikk som solgte lokalproduserte matvarer. De kjøper varer fra lokale bønder i Agder og Rogaland, og selger det videre i butikken.

- Vi opplever at interessen for lokal mat er stigende, og kundene er opptatte av å spise sunt og unngå ultraprosessert mat.

Skretting forteller at de begynner å få et godt fast kundenettverk, og at kunder tar turen innom selv om de ikke har andre ærender på Sørlandssenteret. Han opplever at den beste markedsføringen har vært et godt rykte. Det har de opparbeidet ved at fornøyde kunder tipser om butikken i sine kretser.

Holdbarheten på grønnsaker som potet og gulrot går kraftig ned om man vasker de. Derfor velger de å ikke selge disse grønnsakene ferdigvasket, slik som de store matbutikkene gjør.

- Jeg merker at mange av kundene mine synes det er gøy når agurkene har en unik form og gulrøttene har litt jord på seg. Men så er det andre igjen som synes det blir for mye jobb å vaske grønnsakene selv.