- Jeg husker at vi i Dyreparken snakket om at dette var et vanskelig dyr å skape oppmerksomhet rundt, men nå virker det som at alle vet hva en damfrosk er!

Helene Axelsen jobber som biolog i Dyreparken i Kristiansand, og er involvert i prosjektet for å bevare damfroskene. Dyreparkens oppgave i dette prosjektet er å avle opp flere frosker som kan settes ut i naturen.

- Vi hadde først et par år med prøving og feiling, det er nemlig en kunst å få det akkurat slik de vil ha det for å parre seg. Men etter de to årene så fant vi en virkelig bra metode, da har det gått kjempefint, forteller hun.

En stund etter eggene er klekket, blir froskene sluppet ut i et passende område i naturen, enten som småfrosk, eller som rumpetroll. Det er derimot mer risikabelt med den sistnevnte metoden.

- Som rumpetroll er de mat for veldig mange dyr. Av de 500-1000 eggene som en damfrosk legger, er det gjerne bare én som overlever. Det er på en måte strategien til arten, forklarer Axelsen.

De har klort seg fast på et begrenset område

Folk flest har nok sett en frosk i sin levetid, og man kjenner gjerne til de klassiske karakteristikkene deres. De kvekker, de kan hoppe høyt, de kan fange fluer med tungen osv. Damfroskene er derimot en av våre lokale froskearter som nesten ingen har hørt om.

Dette kommer sannsynligvis av at de er Norges mest utrydnigstruede virveldyr, og lever i et svært begrenset geografisk område. De er foreløpig kun å finne i noen få tjern utenfor Arendal, og har hatt populasjoner helt nede på under 20 reproduserende voksne.

Med hensyn til denne skjøre populasjonen vil vi ikke navngi noen av leveområdene til damfroskene.

Ved ett av tjernene treffer vi forsker og froskeekspert Dag Dolmen. Han har jobbet ved NTNU Vitenskapsmuseet, og er egentlig nå pensjonist, men han er fortsatt svært engasjert i sitt arbeid med damfroskene.

- Damfroskenes leveområder har blitt truet av klimaforverringer, tørketider, landbruk, surt nedbør og mer. Dette området er det eneste vi kjenner til hvor de har klart å klore seg fast, forklarer Dolmen.

Han har reist ned hit for å observere froskene i mange år, og er nå på plass nok en gang. Oppgaven hans denne dagen er å finne froskene, fange dem, måle dem, loggføre deres vekst og få et overblikk over årets bestand.

Når han skal fange en av disse froskene, bruker han et nett i kombinasjon med et verktøy som ligner på en fiskestang, hvilket han har funnet opp selv.

- Jeg fester en liten kule med tyggegummi på enden. Froskene er ikke kresen i matveien, så de hopper etter alt de kan få tak i.

Slik holder han på i mange timer, hver dag i nærmest en uke- dette for å bidra til å best mulig kunne bevare denne truede froskearten.

- Vi har et moralsk ansvar

En annen del av puslespillet som til sammen utgjør bevaringsprosjektet, er Universitetet i Agder. Her er Lars Mørch Korslund, førsteamanuensis i økologi, en av dem som er med i samarbeidet om å redde damfrosken.

- Jeg mener at vi ikke har noe større rett til å være her enn det alle andre arter har. Dermed har vi som mennesker et moralsk ansvar for å ivareta organismene rundt oss, mener Korslund.

Universitetet sin oppgave i prosjektet er å drive med forskning som kan hjelpe med å skape forståelse for damfrosken, slik at man bedre kan kunne bevare dem.

- Et av arbeidene vi har gjort er å legge til rette for en økende populasjon, for eksempel å grave ut og lage grunne, små dammer i nærheten av de vannene som er.

Korslund anslår at det i år kan være opp mot ca. 60-70 kjønnsmodne frosker i dammene utenfor Arendal.

- Akkurat hvordan statusen er nå i år, vet vi egentlig ikke før det kartleggingsarbeidet som skjer nå er ferdig. Men det ser ut til å gå i riktig retning, og det har vært en gradvis økning de siste tre til fire årene, forklarer han.

Populær attraksjon

Froskene som brukes til avling i Dyreparken, blir også utstilt slik at gjestene kan få sett dem. Det er satt opp informasjonstavler slik at man kan lære litt om dem og deres utfordringer i naturen.

- Alle gjester spør oss om hvordan det går med prosjektet, og følger med på hva vi skriver utenfor i forhold til oppdatering. Jeg synes det er veldig kult at dette er noe som folk synes er gøy. Jeg sa at jeg skulle klare å gjøre det spennende, og det virker som det har funket, forteller Helene Axelsen.

Når spurt om hvor lenge dette prosjektet vil trenge å pågå, svarer hun:

- Sånne prosjekter tar ganske lang tid. Vi må først se at vi får opp antallet, og så at froskene klarer å opprettholde denne bestanden uten vår hjelp.

Selv om prosjektet har vist seg å så langt være effektivt, mener Axelsen at damfroskene fortsatt er svært sårbare.

- Hvis det skjer noe uforventet i deres nåværende leveområder, så kan det velte hele bestanden, så vi ønsker at vi skal ha litt flere dammer å spille på, forteller hun.

Når hanndamfroskene skal tiltrekke en hundamfrosk for å parre seg med, bryter de ut i sang. Denne sangen kan fort spre seg utover hele tjernet, noe vi var heldige og fikk høre da vi var der.
Hør litt av froskekoret her: