Kvart over seks på morgenen står NRKs korrespondent, Espen Aas opp i sin leilighet i London. Han har en travel, men opplevelsesrik dag i vente.

– Jeg er ofte tilstede under morgensendingene på norsk radio så da må jeg opp tidlig for å være forberedt.

Etter litt avislesing og en kaffe drar Aas ut på oppdrag. Det kan være alt fra å møte topp politikere til å dekke en ny storfilm på kino. På vei ut tar han med seg utstyret sitt. Det er en liten trillekoffert med mye forskjellig utstyr.

– I kofferten har jeg vanligvis med meg videokamera, stativ, mikrofon, et lite kamera lys i tillegg til sendeutstyr og en PC.

Aas understreker at det er viktig å variere hva man har med seg ut i fra oppdragets karakter.

– Noen ganger må du prøve å begrense det litt fordi du kan ikke gå rundt å dra på alt til enhver tid.

Noen ganger sender Aas direkte til Norge over smarttelefonen sin. Han påpeker at det ikke er ideelt for kvaliteten på sendingen, men nødvendig i tider hvor stoff skal ut raskt til mediene i Norge.

Jeg er som regel «on the move».

Det innebærer alt fra å ha avtaler i London til å være på reise i andre deler av Storbritannia eller Irland. Det ender ofte opp med lange dager, og når Aas først er hjemme må han av og til forberede seg til sendinger dagen derpå. Kort fortalt er det travle dager som korrespondent, men Aas tar det hele med ro.

– Det er en fantastisk morsom jobb som jeg elsker hver bidige dag av.

Les også: Fortsatt fanget i Syria

Fra ti til en korrespondent på kort tid

Det er aldri noe som heter stillesitting for Espen Aas, hver dag er det nye oppgaver som skal gjøres for norske medier. [faktaboks] Det å være den eneste korrespondenten igjen i London er noe han ikke er forstår.

– Jeg synes personlig det er veldig rart at det ikke er flere korrespondenter her. Storbritannia har ikke vært viktigere enn det er nå politisk sett, på flere tiår.

Per dags dato er det nemlig bare ham som rapporterer fra de britiske øyer. For 15-20 år siden var det 10 korrespondenter som opererte i London for norske aviser, slik er det ikke nå lenger. Trangere økonomiske tider har ført til at en stor del av utenriksstoffet vi ser blir produsert fra desker i Norge. Dette er vanligvis stoff som er hentet fra engelske aviser. Det fjerner muligheten for å være en førstehåndskilde for nyheter som igjen påvirker troverdigheten til stoffet.

– Det er drøssevis med saker å ta for seg her, så det er helt klart et behov for flere korrespondenter, forteller Aas oppgitt.

Stringere tar over

[img153188_2RM]

Strammere økonomiske tider har ført til at det nå har blitt populært å ta i bruk stringere. En stringer jobber veldig likt som en korrespondent, men har ikke fast lønn. I stedet opererer stringeren ut fra dag satser eller timesatser og må betale en del utgifter som en korrespondent ville fått dekket. Atle Jørstad fungerte som stringer for VG i 2014. I sin jobb var han hele tiden på hugget etter å få solgt inn de beste sakene til redaksjonen hjemme.

– Det å operere på satser gjør at man hele tiden jobber for å kunne tjene til livets opphold. Det fører til at man lager bedre stoff siden man må selge inn saken til redaksjonen, forteller Jørstad.

Når Espen Aas er på jobb kan det ofte være en utfordring å komme i kontakt med folk. Spesielt politikere.

– De fleste topp politikere i Storbritannia er utrolig uinterissert i utenlandske journalister.

Kontrasten er stor fra å ha alle dører åpne som Journalist fra NRK i Norge til å møte lukkede dører som et uviktig medium i Storbritannia. Alt i alt gjelder det bare å stå på understreker Aas.