Da Ellingsen startet i Sivilforsvaret i 2004, var der kun  3 – 4 % kvinner. I dag er kvinneandelen økt til nesten 30% her i Vest – Agder.  I Lyngdal hadde han i 2006 den første avdelingen i Norge hvor halvparten var kvinner.

- Det er noe jeg er stolt av, og jeg arbeider stadig for å få inn flere kvinner i Sivilforsvaret , sier Ellingsen.

Akkurat du kan få innkalling

Sivilforsvaret innkaller hvem som helst. Og de som blir innkalt har plikt til å møte til intervju, kvinner som menn, og om de blir godkjent, må de bli med videre.

- Forsvaret kan bare tilby kvinner verneplikt, mens Sivilforsvaret kan pålegge dem det, forteller Ellingsen. Sivilforsvaret rykker ut ved store hendelser, som skogbrann, jordras, steinras og søk etter savnede personer. De er en forsterkning for brannvesen , politi og helsevesen.

Ellingsen sier at siden Sivilforsvaret ofte handler om arbeid med mennesker i ulike krisesituasjoner, er jenter ofte en veldig god ressurs å ha.

- Jenter har ofte en god empatisk forståelse; de setter seg lett inn i andres situasjon, og får lett kontakt med medmennesker. Egenskaper jeg tror er mer utbredt hos jenter enn gutter.

Holdningsendring

Ellingsen har hatt kvinnelige medelever på befalskolen, og også kvinnelige kadetter på krigskolen i Oslo.

- Jeg gikk på Infanteriets befalskole i 1987, det året den befslasskolen åpnet opp for å rekruttere jenter, sier Ellingsen. Han forteller at ledere den gangen var utrygge på situasjonen og redd for at noe de sa eller gjorde skulle bli sett på som forskjellsbehandling.

Han var selv skeptisk på hvordan de fire jentene, blant 100 menn vill klare seg på de fysiske testene.

- Å se jentene prestere like bra som gutta, både fysisk og psykisk var en holdningsvekker, forteller Ellingsen. På befalskolen var jentene med på å påvirke miljøet på en positiv måte, sier Ellingsen. Han forteller at når hele klassen var samlet, var de i såpass mindretall at jentene ikke ble lagt særlig  merke til, men når de ble delt inn i grupper på fem – seks stykker og én av dem var jente, merket de med en gang at det hadde positiv effekt for læringen.

Forskjellsbehandler alle

Som leder sier Ellingsen at han alltid vil forskjellsbehandle, men ikke på grunn av kjønn.

- Jeg forskjellsbehandler av individuelle- og personlige hensyn, sier han, og forteller videre at de fleste jenter vil reagere negativt på forskjellsbehandling, som mer frihet, eller enklere oppgaver enn gutta.

- De kvinnelige kollegene jeg har hatt i forsvaret,  har vært opptatt av å oppnå resultater for hva de kan prestere, ikke på grunn av hvilket kjønn de er, avslutter Ellingsen.

[img36625_2LM]