Faksimile: Nairobinews nation

Praten flyter lett, på tross av at samtalen foregår på engelsk. Taabu er en engasjert mann og forteller mer enn gjerne om landet sitt. Han beskriver Kenya som et land med mye frihet.
- Vi kan dekke nesten alt! Vi kan ha våre egne meninger på TV, radio og i avisen, forteller han stolt.

Strenge lover og dyre dommer
På ”Reporters sans frontieres” sin hjemmeside, rsf.org, kan en finne en rangering av pressefriheten i tilsammen 180 land. I følge World Press Freedom indexen, ligger Kenya midt på treet i rangeringen. Taabu presiserer at pressen er svært viktig for landet, som anser seg selv for å ha et bra og voksende demokrati.

- Det er flott å være journalist i Kenya, men det finnes begrensninger.
-Så lenge det ikke motstrider myndighetene eller lederskapet, så kan vi skrive nesten hva som helst, forteller den sprudlende journalisten.

Det finnes flere ulike faktorer som skyldes at pressefriheten svekkes, og en av de er Kenya Gazette. Dette er en offentlig publikasjon som viser til lover om media. Under sikkerhetsrettene punkt 12,3 står det skrevet at media og ytringsfriheten skal begrenses for å unngå offentlig alarm, oppmuntring til vold eller forstyrrende atferd. Dersom man bryter denne loven kan det få fatale konsekvenser som faktisk kan sette deg i fengsel i opptil tre år, eller risikere å måtte betale fem millioner kenyanske shilling som tilsvarer ca. fire hundre tusen norske kroner.

Nytekning
Like vel forteller Nimrod Taabu at han ser svært positivt på utviklingen, og sier at det er mye lettere å være journalist nå enn det det var for tjue år siden. Tidligere ble det sett på som noen som skulle fremstille enten landet eller samfunn på en dårlig måte. I dag ser folk frem til å lese det de skriver. Dette har ført til at de nå får tilgang til flere steder.

- Vi får tilgang til sykehus, skoler, landsbyer og til steder der det ikke finnes noe vann. Vi fremhever historier om folk som sliter på daglig basis, i et håp om å hjelpe de.

En journalists samfunnsoppdrag er å sanke informasjon og spre det videre til befolkningen. Ved at pressen aktivt holder seg oppdater i samfunnet, vil dette ikke bare hjelpe journalister til å få nye saker, men også til å kunne se hva befolkningens behov er, og på denne måten kan de bringe budskapet til regjeringen.

Dette kan være alt fra spredning av etiske dilemmaer, meningsmålinger og dekning av ulike arrangementer. Ikke minst har pressen et stort ansvar når det gjelder å dele informasjon om politikk. I disse dager har det, og ikke minst er det, mye snakke om valget som har pågått i Kenya. Her har media vært en viktig brikke i spillet. Taabu forteller at ved å ha journalister kan avsløringer skapes mye raskere, og dermed kan en for eksempel være med å forebygge korrupsjon i et land.

Kjøpt og betalt
Nina Hanssen, journalist, forfatter og grunder sier under et telefonintervju at hun foreløpig har lite tro på at journalistene kan være med på å bidra til en mer demokratisk utvikling dersom det forekommer korrupsjon blant nyhetsformidlerne.

- Journalistene i Kenya er noen av de tøffeste jeg kjenner. Men på grunn av at det er et så fattig land, så er det mange som lar seg kjøpe. Jeg tror ikke man får den hele og fulle sannheten. Jeg skulle ønske de brukte vaktbikkje rollen sin bedre.

Selv ser hun ikke på media som noe fredsskapende nå, og mener at de kanskje rett og slett er med på å hisse opp stemningen.

Ny teknologi strekker lenger
Denne utviklingen gjelder ikke bare innenfor ny akseptabilitet fra samfunnet, men også innen nyskapning av teknologi. Nimrod Taabu forteller at teknologien har virkelig hjulpet de å vokse og bli bedre.

- Det er lettere å skrive enn det var for fem til ti år siden, og det er lettere og publisere saker i dag enn det var for tjue år siden, sier han entusiastisk.

Samtidig kan vi se at globalisering er en bi effekt av moderniseringen, naturligvis vil dette være med på å gi nye muligheter til å sende og mota informasjon fra hele verden. Kenya er et relativt strengt land, men har vist seg å ha mye nyheter fra verden over.

Videre forteller Taabu at tv produksjonen har vokst fra å bare ha to tv stasjoner, en privat og en regjerings eid, til å ha mer enn tjue nå.
- Omtrent seks er hovedkanaler og er private, også har du andre som er digitale, trolig fler en 25. Noen er i utgangspunktet sendt på lufta eller oversatt til engelsk. Det er et interessant skifte.

 

Les også
Oppgave 1: Et politisk kaos
Oppgave 2: http://sornett.no/?p=169503&preview=true ">Et demokrati i utvikling
Oppgave 3: Uoppklart drap på Kenyansk redaktør
Oppgave 3: Fryktløs stemme mot regjeringen
Oppgave 3: Journalister risikerer livet
Oppgave 4: Våpen mot hodet