I 1991 søkte Lula Berhane (37) asyl i Norge. Kun seksten år gammel kom hun alene fra Eritrea, et av verdens yngste nasjoner. Det nordøst-afrikanske landet fikk ikke sin selvstendighet før 1993, da klarte eritrerne å løsrive seg fra Etiopia.

Berhane fikk oppholdstillatelse etter to måneder i Norge og begynte med norskopplæring. Hun var allerede ferdig med gymnaset da hun kom til Norge. Men utdanningen hennes ble ikke godkjent, noe som førte til at hun tok et halvannet år med intensiv videregående skole for å kunne ta en høyere utdanning.

Hun begynte på høgskolen i Grimstad, og i 1997 var hun ferdig utdannet innen teknisk økonomi. Berhane begynte å jobbe i Elkem, hvor hun fortsatt jobber den dag i dag.

- Faren min har alltid engasjert meg til å ta en utdanning og få meg en god jobb. Jeg ble oppdratt med en innstilling om at jeg måtte klare meg selv, forteller Berhane.

Kvinner integrerer seg lettere

- Nordmenn er ikke lett å komme i kontakt med, og for menn er det en utfordring å tilpasse seg. Jeg tror dette kan føre til at mennene derfor trekker seg litt tilbake. Kvinner er mer tålmodig og får mer nærkontakt, synser Berhane, om hvorvidt det er en forskjell på innvandrerkvinner og -menn.

Hos kulturrådgiver, Inga Lauvdal i Vest-Agder fylkeskommune ser ikke dette ut til å være tilfelle. Hun sitter på ansvaret over innvandrere som ønsker å engasjere seg ved å lage egne foreninger.

[img29619_2RM]

- Vi ser at det er som regel menn som kommer hit for informasjon og tilskudd til organisasjoner. Det er noen få kvinner innimellom som ønsker tilskudd til egne kvinnegrupper i allerede etablerte foreninger. Det er et veldig tydelig skille kvinnegrupper kontra andre foreninger, informerer Lauvdal.

Språket er nøkkelen, ikke arbeidet

Som innvandrer i Norge får man tilbudet om norskopplæring, hjelp til å finne bolig og jobb eller utdanning ved hjelp av NAV. Men det er også der innvandrere selv må ta et initiativ.

- Det står på egen vilje og hva du selv ønsker å gjøre med livet ditt, forteller Berhane. Hun påpeker også at det er språket som er nøkkelen i å integrere seg.

I en doktoravhandling gjort av antropolog Marianne Rugkåsa, hevdes det at arbeid ikke er nøkkelen for integrering ikke nødvendigvis er å få innvandrerkvinner i jobb.

– Du kan være integrert uten å være i arbeid: Du kan gjøre samfunnsnyttig arbeid, jobbe i politiske eller religiøse organisasjoner, du kan finne mening og føle deg integrert gjennom å være mor, forteller Rugkåsa til forskning.no

Eritreiske Lula Berhane er enig i Rugkåsas uttalelser.

- Man blir ikke integrert ved å ha en vaskejobb der man ikke prater med noen. Det er opp til hver enkelte. Det er ulike måter å bli integrert og kjent med nordmenn på, som gjennom skolesammenheng eller fritidsaktiviteter, sier Berhane.

Hun forteller også at barn er en god mulighet til å integrere seg på. Ikke minst og vise interesse og respekt for lover og regler i landet.

- Tenk som norske og vær takknemlig, avslutter hun.

Les også:
Kommunens bidrag til integrering
Du må ta initiativ selv
Invandrerforeninger og integrering
Historien til Faisal Aligas