Tidligere denne uken ble en  stille og fredelig demonstrasjon i Iran, slått hardt ned på av politi, revolusjonsgarden, og Basij som er en paramilitær styrke . Gummikuler ble brukt for å spre folkemassene, som hadde samlet seg  i Teherans gater og andre byer i Iran, for å vise sin støtte til opprøret i Egypt og Tunisia. Det var over 100 000 mennesker med på støtteerklæringen. Sane Jaleh og Mohammad Mokhtari ble drept, og  over tusen mennesker ble skadet eller arrestert.

[img35855_2RS]

Iranske Mano Golshan har bodd i Iran i 36 år. Han var som ungdom med på demonstrasjonene mot sjahen og hans ettpartisystem, i Iran på I 1979. Den gangen ønsket de også en revolusjon, noe likt det vi ser i Egypt. I følge han var Sjahen en diktator som styrte med jernhånd, og folket hadde ingen  politisk frihet. Sosial frihet hadde de, i motsetning til nå, der de har ingene av delene.

Allikevel ønsket de aldri den islamistiske staten de har i dag. Under sjahen var presteskapet den eneste organisasjonen som hadde lov til å eksistere. De var uavhengig av staten. Derfor kom de lett til makta etter revolusjonen i 1979.  Etter åtte år i krig mot Irak fra 1980 til 1988, forble drømmen om et demokratisk Iran, en drøm. Landet ble mer radikalt og islamistiske krefter slo rot for alvor.

Sensur og propaganda

Han er selv svært aktiv i arbeidet for et demokratisk Iran, og har en politisk blogg der han skriver om det han hører, ser og leser. Bloggen hans er sensurert i Iran, men gjennom anti-filter er det fortsatt noen som kan lese den. På den måten kan han gi informasjon, som ellers ville vært vanskelig for iranere i Iran å innhente.

- Det er veldig mange i Iran som ikke har Internet og dermed er de skjermet fra den vestlige verden. Allikevel klarer ikke myndighetene å slå ned på den enorme makten media har. Iranere har skjønt at den eneste måten de kan få riktig informasjon på, er gjennom utenlandske medier. Radio, tv og nettsider, som min, er med på å spre informasjon videre til andre, forklarer Mano.

- Myndighetene hjernevasker folk til tro at det som skjer i Egypt er en islamistisk gruppering som har våknet. Men folk er ikke så dumme, de skjønner at dette er ren propaganda, forteller Mano.

Selv har Mano store drømmer for Iran. Han ønsker en sekulær republikk, der religion ikke skal blandes inn i politikken. Han vil ha et fritt Iran, som ikke er styrt av strenge lover og regler. Et land det går an å puste i.

- Jeg ønsker at Iran skal bli som Norge. Her har vi ytringsfrihet og demokrati. Ingen spør hva slags religion du har, og her trenger man ikke frykte for livet sitt, sier Mano bestemt.

Etter fjorten år i Norge, mener han videre at Iran har mye å lære av vestlige land, spesielt nordiske.

[img35855_3RS]

-Vi må lære å prate sammen. Vi må kunne være enige om at vi er uenige, uten frykt for represalier, sier Mano.

Henretter på falsk grunnlag

Det er ingen ukjent sak at ytringsfriheten er fraværende i Iran. Sensur og propaganda er en del av hverdagen til det iranske folk. Under opptøyene i Midt-Østen, har verden hørt lite fra Iran. President Ahmadinejad  har ved en anledning uttalt at det som skjer i Egypt er bra. Han påstår at det er snakk om en muslimsk bevegelse, og ikke en frigjøringsbevegelse. Dette har han uttalt til det iranske folk, i håp om å skjule sannheten. En slik kjedereaksjon vi har sett i Midt-Østen, der flere land tar etter Egypt, er det han frykter aller mest.

[img35855_4RS]

Iranskfødte Maryam Dehghan Zaklaki, er også aktiv i kampen mot det totalitære regimet i Iran. Kristiansanderen kan fortelle om grufulle hendelser regimet utfører for å holde på makten.

- Narkotika brukes som en unnskyldning for å henrette folk. Homofile blir arrestert og henrettet på falsk grunnlag, ofte som narkotikasmuglere. Mødre blir oppringt og truet med at døtrene deres skal bli voldtatt, hvis de ikke adlyder. Det er en lettvint måte å bli kvitt alle uønskede personer i Iran på. De som prater for høyt og for mye, og de som har for stor innflytelse, få også svi på denne måten, forteller Zaklaki.

Et moderne Iran er drømmen

Hun var selv svært aktiv som ung demonstrant i Iran, og forteller at hun kunne dø for revolusjonen, slik som mange unge politisk aktive studenter i Iran ofte tenker. Nå som hun er eldre og har stiftet familie, er ikke lenger den tanken fristende.

- Det er helt absurd å tenke på at jeg var så dum. Men når du må kjempe for å eksistere og overleve, kan du bli presset til å gjøre ekstreme ting,

[img35855_5RS]

sier Zaklaki.

Hun forteller videre at mange av hennes slektninger og venner i Iran, har store forhåpninger, men at de litt etter litt mister håpet. Etter demonstrasjonene i 2009, som ble brutalt stoppet, ble mange mennesker henrettet og torturert. Etter da har ikke folk turt å gå imot regimet, i frykt for at det samme skal skje med dem. De blir truet til stillhet.

Personlig ønsker Zaklaki et moderne Iran under en moderne leder. Et land der demokrati og ytringsfrihet skal stå sterkt. Hun vil ha store endringer i et land, der folk er svært nasjonalistiske på en positiv måte.

- Vi elsker landet vårt og vår kulturarv. Vi er stolte over å være iranere. Vi har en drøm for fremtiden. Iranere i Norge ønsker revolusjon, og iranere i Iran ønsker evolusjon, sier Zaklaki.

[img35855_6RS]

Reformbevegelsen, ledet av tidligere statsminister Mir Hossein Mousavi og tidligere leder av nasjonalforsamlingen Mehdi Karroubi, var blitt satt i husarrest under støttedemonstrasjonen. De sies å være forløperne til det som mydighetene omtaler som et opprør. Flere framstående parlamentarikere i Iran, har i ettertid krevd at disse to må dømmes til døden, for å ha satt regimet i forlegenhet med denne demonstrasjonen. Det paradoksale er jo at myndighetene har støttet folkeopprør i arabiske land, samtidig som det er nulltoleranse for protester i Iran.

Regimet i Iran fryktet at en tillatelse til en slik støttedemonstrasjon, ville skape det samme som vi så i Egypt. President Mahmoud Ahmadinejad, med prestestyret i spissen, er livredd for å miste kontrollen og makten. Politiet og militæret i Iran er også en del av den islamistiske staten og støtter myndighetene fullt ut. Da er det mye vanskelige for folket å slå igjennom, slik de gjorde i Egypt, når trusselen om vold er så stor og truende.