- Nå er jo jeg en sånn visjoner type, så ja egentlig. Jeg tenker jo nå, mens vi holder på å rydde, over hva vi skal finne på til neste år, sier hun lattermildt.

Hun er fornøyd med hvordan årets julemarked har gått for seg.

- Nå er det et kvarter siden vi stengte, og jeg sitter igjen med en godfølelse. Men jeg er egentlig litt sånn. Jeg kjenner for min del at det har gått kjempefint. Og jeg tror at de fleste som har vært her også har hatt det bra til tross for at det har vært et fryktelig vær.

Besøkende styrker det inntrykket

- Det er et kjempeopplegg dette som de steller til her i bygda, både for de voksne og de små, sier Johan Nyland, som forteller at barna blant annet har fått møte nissen og fått kjøre med hest og slede.

[img170733_2RM]

Andre foretrekker heller det sosiale aspektet og de musikalske innslagene.

- Det er kjekt å møte folk her og ta seg en kopp kaffe i lag. Jeg møter opp hver gang dette arrangeres så sant jeg ikke er på sjøen, sier Lars Idar Holgersen som forteller at han har barnebarn og ei kone som synger i korene som avholdt konsert.

Lars Idars mor har også tatt turen, sammen med ei venninne.

- Det er veldig koselig når folk går på scenen og synger. Sang og musikk er nok det kjekkeste, sier Tonny Holgersen som bekrefter at hun har storkost seg, og samtidig forteller at hun aldri går glipp av «Jul på Vea».

Hennes mer ordknappe venninne har også hatt det fint.

- Jeg har hatt det kjekt. Det er like kjekt alt, sier Ragnhild Pedersen som har vært på julemarked i forbindelse med «Jul på Vea» to ganger tidligere.

[img170733_3LM]

Et treffpunkt

«Hibbi» hadde tidlig tanker om at dette kunne bli noe som samlet bygda.

- Det blir jo et treffpunkt. 17. mai er det som samler bygda her, for vi er jo litt 'tuete', vi går på bedehuset, i kirken, på Klippen eller på idrettslaget. Jeg tror vi mangler disse fellesarenaene vi trenger for å ha ei bra bygd – disse felles tverrkirkelige, eller religionsfrie treffpunktene. Jeg brenner også for at det skal være for alle generasjoner, for hvis alle generasjoner har det bra så passer vi på hverandre, og opplever vi det i lag blir opplevelsene også hyggeligere, mener hun.

Det var dette som ble motivasjonen til å ville starte noe nytt i bygda.

- Historien er jo sånn at jeg fant min makker i Anita, som er kollega av min mann, og vi ville revolusjonere den tidligere julegrantenninga som var på Vea, og som bare varte en kort stund og manglet den magien som vi ønsket oss for barna.

De satte seg ned for å planlegge.

- Jeg har ei psykisk utviklingshemmet jente, og hun har ikke så mange venner. Og hun har oppholdt seg mye på dette stedet, fordi lærerne på skolen hun gikk på parkerer her. Egentlig så synes jeg det er ganske stort at vi har klart å gjort denne parkeringsplassen om til en lekeplass, for det var det som var visjonen min – tenk om vi kunne fylt denne plassen med lek og kjekke ting for Anni, jenta mi – og det er jo slik det har blitt, for hun elsker «Jul på Vea».

Ei religionsfull tid

[img170733_4RM]

Men selv om hovedfokuset har vært på å skape gode minner for store og små, har de ikke glemt hvorfor julefeiringen eksisterer.

- Før vi hadde gjort oss for mange tanker, visste vi at vi ville invitere spesielle gjester. Den første gjesten vi inviterte var presten. Vi gjør oss jo tanker om jul og jul er jo, i hvertfall for oss som arrangerer det, og jeg tror jeg snakker for de fleste; det er jo ei religionsfull tid og ei høytid. I dag har vi hatt kristen samling og i går hadde vi jo konsert med kristne julesanger. Det er jo det jul handler om.

Men selv etter fem år med julemarked mangler det ikke på optimisme og nye ideer.

- Vi inviterte Kurt Nilsen til å holde konsert i år, men vi har ikke hørt noe tilbake. Vi har også prøvd å få til å holde åpen kirke. Dette er noe jeg brenner for, for jeg vet at jul ikke nødvendigvis er så koselig for alle. Så er vi jo rett ved siden av kirken, så det er naturlig å dra de inn. Kirken og Klippen er med å samarbeide og bedehuset bidrar med grøt. Jeg vil ikke si at vi er et religiøst marked, men vi kommer nok aldri til å stoppe med det kristne innslaget som vi har på programmet. Det er jo et tydelig budskap i det, men det er jo noe som julen handler om både for meg personlig og mange på Vea.