Transport og biltrafikken utgjør størsteparten av klimautslippene, ifølge kommuneplanen. Hovedårsakene til de store utslippene er at mye av nærings- og service virksomheten i kommunen befinner seg på mindre sentrale områder, slik som Sørlandsparken. I takt med både befolkning- og velstandsveksten i kommunen er sørlendingene både blitt flere og rikere, noe som igjen betyr flere kjøretøy. Kollektivtrafikken har vært lavt prioritert, noe som har ført til at kristiansandere har tydd til bilen fremfor andre miljøvennlige alternativer.

Fremtidens byer
Kristiansand har som mål å være klimanøytrale i år 2050, for å nå målet er det flere tiltak som må settes i gang. Blant annet er kommunen med i et prosjekt kalt Fremtidens byer, sammen med 12 andre kommuner og storbyer i Norge. Prosjektet kom som et resultat av klimaforliket på Stortinget og har som mål å gjøre byene bedre å bo i.  Prosjektet varer frem til 2013 og satsningsområdene er areal og transport, energi i bygg, forbruk og avfall og klimatilpasning.

Daniel Røskaft er regionssekretær i Natur og ungdom og håper kommunen vil gjøre alvor av planene.

 - Kommunens største utfordring nå, er å gjøre alvor ut av planene. Hele verden må kutte klimautslippene med 85 prosent før 2050, og da må tiltakene skje lokalt, forteller Røskaft.

 Et problem, ifølge kommuneplanen, er å legge opp til en arealpolitikk som ikke kommer til å øke biltrafikken. Det er også foreslått å reversere flyttingen av næringsindustrien til sørlandsparken og andre utenforliggende områder. For å veie opp for dette skal Kvadraturens rolle som handelssenter styrkes. Avslutningsvis vil kommunen legge til rette for at byens innbyggere, næringslivet og organisasjoner tar klimaansvar.

 -  Jeg stiller meg veldig positiv til planene til kommunen, og oppfordrer alle andre kommuner i Norge til å innføre lignende tiltak, avslutter Røskaft.