Tips oss:
Tips
38 14 51 30
Kontakt
Store demonstrasjoner mot den nye fraværsregelen ble organisert ved skoler over hele landet i løpet av våren, og tusenvis av elever streiket for å vise sin misnøye med politikerne. Det å stå opp for sin rett til ugyldig fravær virker å plutselig ha blitt en skikkelig hjertesak for mange ungdommer.
Michael Selbekk
Publisert: 11.11.2016 kl 21:34
Den nye grensa går ut på at dersom man har mer enn 10% udokumentert fravær mister man retten til å få karakter i det aktuelle faget, og endringen trådte i kraft nå til skolestart i august. Mange av argumentene mot den nye grensa er basert på misforståelser og feilinformasjon, både når det gjelder sykdom, legebesøk og andre årsaker for fravær. Et av argumentene som ble mest brukt i den offentlige debatten, var at det vil gå veldig negativt utover de som av psykiske årsaker ikke klarer å komme seg på skolen, om det være sosial angst eller andre lidelser.
Men la meg spørre: hvor mange av de tusenvis av elevene som demonstrerte mot grensa bryr seg egentlig så inderlig om den ene eleven i klassen med sosial angst, som ikke klarer å møte opp til timen halvparten av tiden? Handler de massive protestene mot grensa om å beskytte de som faktisk har psykiske vansker, eller ligger det kanskje hos mange også et selvisk ønske bak om å fortsatt kunne ha valget om å bli liggende en time ekstra i senga om morgenen, selv om man egentlig ikke har noen bedre unnskyldning enn at man la seg for sent kvelden før?
I arbeidslivet ville en ”regel” som dette ikke løftet et eneste øyenbryn. Der forventes det at du skal klare å møte opp i tide, og er det ikke akkurat dette skolen skal forberede oss på; nemlig arbeids- og voksenlivet? Så klart må elever med psykiske vansker få hjelp og oppfølging, men det er ikke en grunn til at skolen skal forvente mindre av oss alle.
Det er lett å stille seg kritisk til fraværsgrensa når man skylder på at den går hardest ut over de mer svakerestilte personene i skolen. Sannheten er nok at grensa ikke bare kan gå hardt ut over de som har psykiske lidelser, men også de som ikke har noen særskilt grunn til å la pulten stå tom mandag morgen. De som kanskje har litt ”vondt i vilja” oftere enn normalt, eller andre som man kanskje bare kan kalle for skolelei.
Fraværsgrensa gir et tydelig signal om at tilfeldig skulking ikke er akseptert. Slik det var kunne man egentlig bestemme selv hvor mye man ville være på skolen, og likevel bli karaktersatt når sommerferien nærmet seg. Vi er faktisk utrolig heldige som bor i et land med gratis skolegang, et gode barn og ungdom i mange andre land ønsker seg over alt på jord. Dermed provoserer det at det samtidig skapes opptøyer over at vi faktisk må møte opp til undervisningen for å få vurdering i den.
Nå som regelen er innført gjenstår det å se hvordan det faktisk vil slå ut på elevene og fraværet i skolen, men ryktene sier at fraværet er på vei nedover. Så det er bare å møte opp på skolen; dagene med skulking uten konsekvenser er over.
– Michael Aron Selbekk