I to år har førsteamanuensis Irene Trysnes og førstelektor Katja H-W Skjølberg ved Universitet i Agder jobbet med rapporten "Strukturell rasisme i Kristiansand kommune" i samarbeid med studieassistenter og kollegaer.
Medlem av bystyret i Kristiansand, Robin Hansson, sier man ikke burde få hakeslipp når en rapport som dette kommer i 2024.

- Dette er noe vi har visst i lang tid, og det har vært et samfunnsproblem veldig lenge, sier han og viser til forskning fra andre byer i Norge som dokumenterer strukturell rasisme og referer spesielt til arbeidet til Sindre Bangstad.

- Det burde vært på plass tiltak mot strukturell rasisme for lenge siden, sier han.

Sarah Taif og Olimata Elin Mboge legger til at dette er noe som er visst fra før av, men at det er fint å få en rapport om det slik at det blir bevist. [

Undertrykkende systemer i samfunnet

Rapporten presenterer resultater fra en større kartlegging av strukturell rasisme i Kristiansand kommune, og var et oppdrag gitt fra bystyret i Kristiansand. Hovedfokuset har vært på hvordan ungdommer med minoritetsbakgrunn erfarer rasisme i sin skolehverdag, i møte med offentlige tjenester og i overgang til arbeidslivet.

- Strukturell rasisme retter fokus mot system strukturer i samfunnet som kan være diskriminerende og undertrykkende for noen grupper, eller til fordel for andre grupper. Dette kan være i form av lovverk, utdanning eller arbeidsliv, sier Irene Trysnes.

Rapporten legger vekt på at "den strukturelle rasismen er ikke nødvendigvis intensjonell, men den resulterer i at sosiale strukturer og samfunnsordninger bidrar til å forskjellsbehandle og diskriminere mennesker".

Rapporten bygger på kvantitative spørreundersøkelser på vgs i Agder med over 777 elever, i tillegg til gjort kvalitative intervjuer med elever, lærere og rådgivere i videregående skole. Funnene i rapporten viser at minoritetsungdommer i Kristiansand kommune både opplever hverdagsrasisme samt strukturelle rasisme i sin skolehverdag og arbeidsliv.

Tull, tøys eller rasisme?
På skolen har mange av elevene allerede erfaring med rasisme. I spørreundersøkelsen svarer 35% av elevene at de hører rasistiske eller trakasserende kommentarer i skolehverdagen hver måned eller oftere. 40% av elevene svarer at de kjenner medelever som uttrykker slik holdning.

Selv om spørreundersøkelsen viser at mange hører og ser rasistisk oppførsel på skolen, er det noen av minoritetsungdommene som mener de ikke har blitt utsatt for noe særlig rasisme og at det ikke er et problem på skolen.

I de 27 kvalitative intervjuene er ungdommene med minoritetsbakgrunn usikre på hva som regnes som rasisme og hva som er ment som spøk. Mange av ungdommene beskriver flere erfaringer i skolesammenheng og i samfunnet ellers der de har opplevd rasialisering (strukturell rasisme) eller rasisme, men er likevel forsiktige med å definere det som rasisme.

Flere av ungdommene som er intervjuet har opplevd mange ganger å ha blitt gjort narr av for sitt språk, blitt kalt skjellsord som n-ordet og blitt sammenlignet med ting som bæsj og gjørme på grunn av deres hudfarge. En av ungdommene beskriver en hendelse der noen kastet bomull på henne og ble spurt om hun skulle plukke det opp. Ungdommene "unnskylder" det med at det antageligvis ikke er ment rasistisk.

Hvorfor er det slikt at ungdommen har vansker med å identifisere rasisme overfor seg selv?

- Det er også vondt og vanskelig å snakke om at man har blitt utsatt for rasisme. Jeg tenker at det skal veldig mye til for at disse ungdommene innrømmer eller kaller det for det, og særlig hvis de er usikre på om de har noen som støtter seg eller vet hvordan dette kommer til å bli tatt imot, sier Irene Trysnes.

- Det kan også ses i sammenheng med andre kontroversielle, sensitive, emosjonelle temaene som for eksempel seksuell trakassering, som også mange unge er redd for å snakke om, og ikke å bli tatt seriøst, sier Katja H-W Skjølberg.

I spørreundersøkelsen ble elvene spurt om rasistiske kommentarer som er sagt for spøk er greit. Der svarte 62% av elevene at de er litt eller helt uenige i påstanden, mens 19% svarte at de er helt eller litt enige at det er greit å spøke med det.

Men hvordan blir rasisme på skolen håndtert av lærere og ansatte?

Voksne griper sjelden inn

I spørreundersøkelsen svarer 33% av elevene som har vært vitne til eller opplevd rasistiske kommentarer at det sjelden eller aldri er voksne som griper inn for å stoppe dette.

Ungdommene som er intervjuet har dårlige opplevelser med å melde fra om rasistiske opplevelser i skolen. De forteller at det ble lite konsekvenser, og at de ikke blir tatt på alvor.

Sarah Taif sier at et av de grunnleggende problemene ligger i at elvene som rapporterer rasisme til de ansvarlige på skolen ikke blir trodd på og refererer til 2022 rapporten til Unicef: U-report Norge at 68% som melder om rasisme ikke får hjelp.

Olimata Elin Mboge legger også til at lærere må bli mer kompetente i hvordan man skal håndtere rasistiske hendelser på skolen.

Rasistisk oppførsel av elever på og lite tiltak av ansvarlige gjør at rasistiske forestillinger og praksiser fortsetter på skolen.

Mangel på språkopplæring

Rapporten peker også på et det er stort behov for mer og bedre språkopplæring. De intervjuede lærerne peker på mangel på tid, ressurser, læringsmateriell og et behov for økt samarbeid som hindrer for effektiv opplæring og integrering minoritetsspråklige elever i det norske samfunnet.

Mangelen på bedre språkopplæring fører til at minoritetselever blir diagnostisert med lærevansker grunnet lav norskspråklig og -kulturelt ferdighetsnivå av PPT.

Ettersom elevene ikke blir godt nok fulgt opp av skolesystemet, blir de ofte overlatt til seg selv og hjemme. Selv om de hjemme vil følge opp er det ikke alle som har muligheten siden foreldrene selv har dårlig forståelse for det norske språket.

Siden elevene ikke får god nok språkopplæring, går dette også utover andre fag siden all undervisning er på norsk. En av elvene beskriver det som å gå til krig uten å vite hva han skal gjøre.

Elevene får heller ikke fritak fra disse fagene før etter lang tid.

- Sånn som regelverket er nå, får du ikke fritak selv om du er minoritetsspråklig. Så da er det slik at du må først ta faget, og så må du stryke i det tre ganger før du kan få søk om å få det fritatt... før du går opp til fagprøven. Men [sukker oppgitt]... hvilket system er det? Snakk om å legge opp til et system hvor man skal gni inn at du er ‘dårlig’ i noe. Jeg føler dette er en viktig del som ofte blir tilsidesatt når man jobber med minoritetsspråklige, sier en SNO-lærer i rapporten.

Fortsetter ut til arbeidslivet

Denne formen for strukturell rasisme følger også elevene i arbeidslivet. Rapporten viser at minoritetsgutter på yrkesfag har større vanskeligheter med å få lærlingplass, og har også lavere gjennomførinsgrad fra videregående opplæring i Norge.

Noen av elevene har byttet navn til et mer "norsk" navn og da opplevd at det var enklere å få lærlingplass.
Rapporten legger til at manglende søkerkompetanse og sosiale nettverk også har stor påvirkning for vansken med å få lærlingplass.

Mange av elevene mister da håpet for utdanningen og ender ofte da med å ikke fullføre.

Selv etter at elevene har fått jobb eller lærlingplass oppleves det dårlige erfaringer fra arbeidspraksis.

En elev beskriver en hendelse hvor arbeidsgiver forklarte at man ikke får jobb i enkelte stillinger der man skal være ute og møte andre siden fordi mange synes det er skummelt å møte på en som er utenlandsk.

Andre beskriver rasistisk mobbing som ikke blir tatt seriøst, noe som skaper frustrasjon og oppgitthet hos de unge. Siden det ikke blir tatt tiltak mot rasisme på arbeidsplassen blir ungdommer usikre om hva de skal gjøre når de møter rasisme.

Rapporten viser også at det finnes arbeidssteder der elever har opplevd positive erfaringer. Lærebedrifter som viser ressurs interesse for den flerkulturelle bakgrunnen elevene har gitt høy trivsel med et godt arbeidsmiljø. Rapporten understreker at mange av elvene er stolte av sin bakgrunn og ser selv på det som en ressurs, men at de har lite bruk for den på skolen. I arbeidslivet på disse lærebedriftene derimot opplevde mange at deres flerkulturelle bakgrunn kom til nytte i arbeidslivet og gjør at de igjen ser på dette som en nyttig ressurs i deres liv.

Rapporten avklarer tydelig at majoritetskulturen fungerer som premisseleverandør i Kristiansand og at det finnes få tiltak som retter seg mot å endre holdningene til majoritetsbefolkningen.

- Personer som blir utsatt for rasisme må ofte kjempe sin egen sak, og for at kampen mot rasisme skal bli mer bærekraftig må vi ha allierte som står i solidaritet både på samfunnsplan og personligplan, sier Sarah Taif.