Sørnett

Er gresset grønnere i Kristiansand?

Celine Aas (17), partileder for Unge Høyre i Kristiansand.
 Foto: Aleksander Dybvik

Celine Aas (17), partileder for Unge Høyre i Kristiansand. Foto: Aleksander Dybvik

Flere ungdomspartier går imot deres egne moderpartier og åpner for legalisering av cannabis, men ny statistikk viser en større uenighet hos ungdomspolitikere i Kristiansand.

Publisert:

Sist oppdatert: 14.12.2023 kl 21:13

-Denne parken her er jo den plassen som er beryktet for å ha mest narkotika-dealing, og spesielt for salg av marihuana, sier andre nestleder i Agder KrFU, Knut Andreas Jensen (17).

Vi møter han i Wergelandsparken for å diskutere legaliseringen av cannabis, og hans ståsted i saken.

Temaet er noe Jensen brenner for. Selv om han på lik linje med ungdomspartiet sitt ønsker at cannabis fremdeles skal være forbudt, ser han også negative sider ved dagens ruspolitikk.

Andre nestleder i Agder KrFU, Knut Andreas Jensen (17), mener ungdomspartiet er flinke på å la flere stemmer få ordet hele tiden, også under cannabisdebatten.
 Foto: Simon Lynau

Andre nestleder i Agder KrFU, Knut Andreas Jensen (17), mener ungdomspartiet er flinke på å la flere stemmer få ordet hele tiden, også under cannabisdebatten. Foto: Simon Lynau

Sørnett undersøkte meningene blant ungdomspolitikerne i Kristiansand.

I mai utførte Sornett.no en rekke spørreundersøkelser om politisk tilhørighet og meninger om cannabisdebatten.

Spørreundersøkelser ble sendt ut til medlemmer av følgende ungdomspartier:
AUF, FpU, KrFU, Unge Venstre, Rød Ungdom og Grønn Ungdom.

Ungdomspartier som ikke ville delta var Unge Høyre, Senterungdommen og Sosialistisk Ungdom.
Unge Høyre og Senterungdommens ledere stilte derimot for intervju, det ville ikke lederen av Sosialistisk Ungdom(SU).

I tillegg ble det sendt ut en lignende spørreundersøkelse til studenter ved UIA og NLA Høgskolen.

Sentio utførte en undersøkelse i Norge på vegne av Nettavisen, hvor de fant ut at unge i Norge stiller seg mer positive til legalisering av cannabis enn eldre.

Dette mener ungdomspartiene om legalisering av cannabis på landsbasis:

Fra Arendalsuka 2022

Rød Ungdom, partileder - Alberte Tennøe Bekkehus
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - JA
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - NEI

Sosialistisk Ungdom, partileder - Synnøve Kronen Snyen
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - JA
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - NEI

Grønn Ungdom, partileder - Tobias Stokkeland
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - JA
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - NEI

AUF, partileder - Astrid Hoem
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - NEI
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - NEI

Senterungdommen, partileder - Torleik Svelle
Avkriminalisere bruk av narkotika? - NEI
Legalisere bruk av cannabis? - NEI
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - NEI

KRFU, partileder - Hadle Rasmus Bjuland
Avkriminalisere bruk av narkotika? - NEI
Legalisere bruk av cannabis? - NEI
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - NEI

Unge Venstre, partileder - Ane Breivik
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - JA
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - JA

Unge Høyre, partileder - Ole Svenneby
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - JA
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - JA

FPU, partileder - Simen Velle
Avkriminalisere bruk av narkotika? - JA
Legalisere bruk av cannabis? - JA
Legalisere og regulere omsetningen av alle narkotiske stoffer? - JA

Klikk for mer...

Klikk for mindre...

I undersøkelsen kom det fram at flere ungdomspolitikere i Kristiansand og Agder stemte veldig forskjellig i forhold til partienes offisielle ståsted.

På spørsmål om de selv støttet legalisering av cannabis svarte ungdomspolitikerne slik (27 ungdomspolitikere deltok):

På spørsmål om de støttet moderpartienes mening om legalisering av cannabis svarte ungdomspolitikerne slik (27 ungdomspolitikere deltok):

Studentene ved Universitetet i Agder svarte også på spørreundersøkelsen.

På spørsmål om de selv støttet legalisering av cannabis svarte studentene slik (59 studenter deltok):

KrFU

Knut Andreas Jensen (17), er en av to nestledere i Agder KrFU.
På tross av sin negative holdning til bruk av rus, kommer nestlederen med et alternativ til legaliseringsdebatten.

Han er i hovedsak imot avkriminalisering, men mener at hvis man først skal avkriminalisere bruken av cannabis, så må man i tillegg legalisere virksomheten.

Med denne meningen skiller han seg ut fra resten av svarene fra KrF-medlemmene i undersøkelsen.

Frykter kriminelle gjenger
-En avkriminalisering uten legalisering vil kun gi mer makt til karteller og gjenger, som også driver på med flere ulovlige virksomheter enn bare salg av cannabis. I tillegg vil politiet miste kontroll over disse kriminelle miljøene og stå uten makt til å handle mot dem, forteller Jensen.

-Hvis det da blir legalisering, vil vi i det minste ha bedre kontroll på bruken og på brukerne, og hjelpe dem som trenger det. I tillegg vil selgerne også ha en aldersgrense å forholde seg til, men jeg påpeker at jeg aller helst vil at det skal være forbudt, sier Jensen.

Han ønsker selv en politikk der politiet får flere midler til å håndtere rusmiljøene. Han mener folk ikke skal sitte resten av livet i fengsel for å ha tatt noen gale valg med rusmidler, mens det burde være noen konsekvenser for for å unngå å normalisere bruken.

Loven rammer feil
- Slik loven er i dag sørger vi for at flere ikke blir avhengige grunnet risikoen ved å bli tatt for noe ulovlig. Samtidig rammer loven også feil. Hvis noen er for redde for å kontakte nødetatene etter en overdose, fordi de er redde for konsekvensene av å bli tatt, kan det ende tragisk, sier han.

-Dette vil jeg heller ikke ha. Vi kan heller jobbe for å øke mengden tilbud til folk med rusproblemer.

Jensen mener staten må hjelpe til, slik at det å hjelpe dem med rusproblemer blir et felles mål for samfunnet. Flere brukere innser ikke selv at man er avhengig og har et problem før det er for sent.

Senterungdommen

Marianne Rossevatn (20), er fylkesleder i Agder Senterungdom.
 Foto: Privat: med tillatelse av Marianne Rossevatn.

Marianne Rossevatn (20), er fylkesleder i Agder Senterungdom. Foto: Privat: med tillatelse av Marianne Rossevatn.

Marianne fikk ikke lov til å sende ut spørreundersøkelsen vi lagde til sine medlemmer i Kristiansand. Det var på grunn av deres retningslinjer for personvern.

Hun var derimot villig til å stille til intervju for å diskutere deres ruspolitikk.

-Hva er det dere i Senterungdommen ser som avgjør hvorfor dere ikke vil være med på en legalisering av cannabis?

-For det første er det de signalene man sender om at avkriminalisering vil føre til at ungdommen vil tro at dette er ok å drive med, sier Rossevatn.

-For det andre handler det jo om at vi trenger noen som kan ha virkemidler til å avdekke bruk og besittelse, for å kunne tilby hjelp og for at ungdommer ikke skal havne i et rusmisbruk.

Avkriminalisering avdekker ikke bruk blant ungdom
-Da må politiet ha lov til å ta en helt enkel spyttprøve for å avdekke bruk, slik at de kan hjelpe. Hvis ingen kan halvveis tvinge de inn i hjelp, er det ingen som vil få hjelp den veien, sier fylkeslederen.

Rossevatn mener etter riksadvokatens nye direktiver kom ut i 2020, som sa klart og tydelig at politiet skulle bruke mindre tid og ressurser på mindre narkotikasaker, at det er blitt færre ruskontrakter blant unge, som egentlig skulle fått dem inn i hjelpesystemet. Årsaken til dette var at domstolene skulle få mindre belastning.

-Må det ikke en avkriminalisering til for at unge og rusmisbrukere da heller skulle få hjelp og ikke straff? Det høres jo mer ut som du er i mot legalisering enn en avkriminalisering?

-Tanken er at unge og de som bruker narkotika til rekreasjonelt bruk må møte en konsekvens. De må forstå at det faktisk ikke er greit, og at det ikke er noe vi ønsker at folk i Norge skal drive med, sier Rossevatn.

-De som allerede er tunge rusmisbrukere trenger åpenbart hjelp. De er da avhengig av å ha et godt hjelpeapparat som stiller opp, og kan hjelpe dem til å bli rusfrie og få dem inn igjen i samfunnet igjen, sier fylkeslederen.

FpU

partimedlem Ånund Rysstad Lien (20), medlem av FpU.
 Foto: Privat: Med tillatelse av Lien

partimedlem Ånund Rysstad Lien (20), medlem av FpU. Foto: Privat: Med tillatelse av Lien

Ånund Rysstad Lien deltok selv på spørreundersøkelsen. Han er medlem av FpU Kristiansand og støtter legaliseringen av cannabis.

-Jeg føler ikke at det finnes noen mellomting blant folk. Enten er du totalt for legalisering, eller så er du livredd for alt som har med rus å gjøre, sier Lien.

På landsbasis er ungdomspartiet enig med Lien, men innad i Kristiansand-avdelingen skiller han seg ut med meningene sine.

71,4 prosent av medlemmene i FpU-Kristiansand støtter ikke legaliseringen.

-Jeg vil ikke at staten skal få bestemme hva jeg kan og ikke kan putte i kjeften min. Jeg er liberalistisk av meg, og i tillegg er jeg litt vrang, sier Lien.

Intern splittelse rundt debatten
-Jeg er ikke sjokkert over disse tallene. Det er noen jeg kjenner i partiet som er veldig imot dette, også kjenner jeg andre som er veldig for. Jeg tror det er mye splittelse rundt denne debatten i FpU, forteller Lien.

Lien påpeker videre at Frp er en blanding av konservative og liberale, og at den konservative siden ennå stiller sterkest innad i Frp når det kommer til debatten om cannabis.

-Vi er jo i bibelbeltet her på Sørlandet, hvor det er mye konservative meninger. Jeg mener det er viktig at vi som ungdomsparti utfordrer Frp på de punktene hvor vi mener de er litt for gammeldagse, sier han.

De unge vil ta over
-Vi er jo nokså liberalistiske som parti nå, men med tiden ser jeg for meg at vi unge kommer til å få en betydelig større plass i Frp. Da kan vi forme politikken enda mer liberalistisk, sier ungdomspolitikeren.

For Lien er det frihet over egen kropp som står størst i legaliseringsdebatten. I tillegg mener han dette vil forhindre vekst i kriminelle miljøer som selger cannabis.

-Hvis vi legaliserer og får handelen i et system så gir pengene til staten og ikke til kriminelle, da blir det også tryggere for brukerne, som vet hva de får i seg når de handler på et apotek, forklarer Lien.

Unge Høyre

Celine Aas (17), partileder for Unge Høyre i Kristiansand.
 Foto: Aleksander Dybvik

Celine Aas (17), partileder for Unge Høyre i Kristiansand. Foto: Aleksander Dybvik


Celine fikk heller ikke lov til å sende ut spørreundersøkelsen vi lagde til sine medlemmer i Kristiansand på grunn av deres retningslinjer når det kommer til personvern og GDPR-regelverket..

Hun var derimot også villig til å stille til intervju, for å diskutere Unge Høyres meninger om ruspolitikken i Kristiansand.

-Blir legalisering av cannabis diskutert innad i Unge Høyre i Kristiansand?

-Dette er en stor og viktig diskusjon innad i partiet. Unge Høyre er for legalisering av lettere stoffer narkotika som cannabis. I diskusjonen om legalisering er jeg av den oppfatningen at vi har bred støtte innad i partiet for politikken vår, forteller ungdomspartileder Aas.

-Det kommer av mange forskjellige årsaker. Vi mener ruspolitikken i dag baserer seg på et helt feil prinsipp, hvor rusmisbrukere behandles som kriminelle, og fordi vi gir flere millioner kroner til det illegale markedet hvert eneste år.

-15-åringer får kjøpt rusmidler på gatehjørner, som vi ikke vet hva inneholder og hvilke andre stoffer det kan være blandet med. Dette er kjempefarlig. Vi har ingen kontroll. Legalisering er at vi ønsker å ta kontrollen, og at staten skal kunne regulere, sier Aas.

Studentene ønsker mer debatt.

På spørsmålet om de ønsket mer debatt om cannabis i politikken, svarte studentene slik (78 studenter deltok):

I undersøkelsen vi sendte ut til studenter i Agder, var det et klart flertall som ønsker legalisering av cannabis. Bare 33.9% var imot. (59 studenter deltok).

-Ifølge vår undersøkelse ønsker studentene i Agder mer informasjon om cannabis. Hva mener du må skje for at unge skal få riktig og relevant informasjon?

-Jeg mener opplæringen i skolen kommer altfor sent. Når opplæringen om rus kommer først på ungdomsskolen, kan det være mange unge som allerede har blitt eksponert for rusmidler. Vi må få opplæringen tidlig, fordi vi må skjønne at diskusjonen ikke alltid skjer i hjemmet, sier Aas.

-Derfor må skolen være det viktigste nettverket. Det er veldig viktig å få dette tidlig inn i skoleløpet, og få en faktabasert kunnskap til alle elevene, forklarer ungdomspartilederen.

Samfunnsdebattanten

Jan Arild Snoen, er samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva.
 Foto: Edvard Thorup

Jan Arild Snoen, er samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva. Foto: Edvard Thorup

Jan Arild Snoen er tidligere politiker og har vært aktiv innen ruspolitikken siden tidlig på 80-tallet. Han mener selv det er på tide med en legalisering av cannabis i Norge og Europa.

-Hva tror du konsekvensene blir av å legalisere cannabis i Norge i dag?

-Her må vi bygge litt på hva vi ser andre steder der de er gått i den retningen, sier Snoen.

-Rusreform-utvalget sier at det gir antakelig liten endring i forbruket ved avkriminalisering.

-Når det gjelder legalisering, oppsummerer jeg med at vi kan forvente en viss økning i bruken. Det er nok flere som vil lettere kunne si man bruker noe lovlig, enn om det er forbudt. Da kan man nok få litt ærligere svar blant de som bruker dette, og vil tørre å innrømme bruk.

Størst økning blant eldre
Det ser ut som det faktisk er en reell økning blant eldre mennesker i USA, Canada, og Uruguay som begynner å bruke cannabis. Dette er voksne mennesker med en rasjonell tilnærming. I Norge diskuteres det spesielt hvordan man må beskytte de unge mot å bruke cannabis.

-I USA og Canada ser det ikke ut som om det er noen vesentlig bruk blant unge i disse landene, selv etter legalisering, forteller Snoen.

-Så generelt ser vi at det er en viss økning av bruken, men det er ikke blant ungdom.

-Dette er et godt utfall, for mange av problemene rundt cannabis i Norge og Europa er nå knyttet til forbudet, enn mer av selve bruken, sier han.

De fleste som bruker cannabis har ikke noe trøbbel med det, men noen får avhengighet, slik det er for alle rusmidler.

-Nå er det jo mange ungdomspartier som mener det er på tide å legalisere cannabis. Hvor lenge tror du det tar før disse unge politikerne kommer til å påvirke moderpartiene sine og endre dagens politikk?

-Vi ser at det er en bevegelse og sterkest blant ungdomspartiene. Dette sprer seg jo, og det er mange ungdomspartier i Norge som er for legalisering. Dette påvirker moderpartiene, sier Snoen.

-Mens Unge Høyre er for legalisering, er moderpartiet Høyre heller for avkriminalisering i dag.

-For 15-år siden var Høyre ikke for avkriminalisering, men heller for krigen mot narkotika, forteller Snoen.

Norge har vært de største krigerne mot rusmidler, og hadde de største straffene i Europa.

-Skiftet har nok kanskje kommet litt fort. Det var like før det ble vedtatt en avkriminalisering på Stortinget sist gang. Hadde ikke FrP gått ut av regjeringen, hadde det nok vært vedtatt fordi de hadde nok vært med på avkriminalisering, forteller Snoen.

Skeptikeren

Ørnulf Samdal er advokat og Chairperson/styremedlem i Balancial.
 Foto: Privat: Med tillatelse av Ørnulf Samdal.

Ørnulf Samdal er advokat og Chairperson/styremedlem i Balancial. Foto: Privat: Med tillatelse av Ørnulf Samdal.


Balancial er et firma som produserer legemidler av cannabis i Danmark. Disse produktene gis ut til noen pasienter i Norge. Disse pasientene har gode grunner til å velge cannabis som et smertestillende produkt, hvor andre legemidler i Norge ikke har funket.

-Hva er ditt standpunkt rundt legalisering og avkriminalisering av cannabis og andre rusmidler?

-Jeg er ikke noe for legalisering, men jeg har et håp om at om en fem-syv års periode at det skal være mulig å lettere få behandling for flere lidelser via cannabis, sier Samdal.

-Mange syntetiske legemidler som brukes i behandling nå, medfører ofte mye smerte og vi ønsker at det skal være mulig å tilby en bedre løsning.

-Hvor nære mener du vi er en legalisering av cannabis i Norge, og hva står eventuelt i veien?

-Jeg tror det vil ta ganske lang tid, mener Samdal.

-Vi har nå en form for sniklegalisering, men en legal omsetning som en coffee-shop eller lignende, ligger langt frem i tid. I hvert fall 10 år eller mer.

-Det er for det meste politikk dette handler om. Nå er det jo slik at Norge og Sverige har en sterkere politisk holdning til cannabis enn land lenger sør.

-Stort sett får vi mye av holdningene på politisk nivå fra utlandet og ikke minst fra de nordiske landene, sier Samdal.

I Danmark er ikke cannabis legalisert, men de har en prøveordning for medisinsk bruk. Det er langt fra en legalisering.

-De landene som har kommet lengst er de landene lenger sør. Som Spania for eksempel. Tyskland har åpnet litt opp, men det er også for medisinsk bruk av cannabis. I England trodde vi det skulle komme, men det ligger nok noen år frem i tid før også de åpner opp noe særlig, forteller Samdal.

Snoen forklarer hvorfor Tyskland ikke kunne legalisere cannabis, selv om de ønsket det.

-Tyskerne opplever at det tar lengre tid enn de skulle ønske fordi EU blokkerer i realiteten dette. Tyskland ville ha legalisert cannabis om ikke EU hadde satt en stopper for det, forteller Snoen.

-Nå blir det en sånn halvveis løsning og utprøving. Så det beveger seg, men kanskje ikke så raskt som noen av oss ville håpet på, men det beveger seg, og det vil dra med seg resten av EU.

EU hindrer legalisering
Det er en dom i EU fra 2010 som sier det ikke er mulig å legalisere salg og omsetning av cannabis. Så kom Malta med sine sosiale klubber og innbyggerne kunne lovlig dyrke cannabisplanter til eget bruk.

-Tyskerne følger med, og vil gå rundt dette med å legalisere helt til det å tillate dyrking til eget bruk og opprette egne klubber for å begrense salget litt, sier Snoen.

Det må et politisk vedtak til i EU for å tillate at EU land skal kunne fullstendig legalisere cannabis, dette vil nok ta litt tid.

-Tror du Norge kunne gått med på å opprette slike sosiale klubber som man finner rundt i Europa, og tillate dyrking til eget bruk?

Halvveis løsning
-Det ville vært en slik halvveis løsning, men et skritt på veien. Det kan skje i fremtiden, men det skjer nok ikke i denne stortingsperioden, men kanskje neste, sier Snoen.

-Tsjekkia følger jo Tyskland, og Danmark følger etter, så dette kan jo bli en modell som også Norge kan bruke. At vi gjør dette først, og ikke får denne omsetningen på polet eller lignende pol i første omgang, virker mer sannsynlig.

-Det vil hjelpe litt, men det er fremdeles en halvveis løsning. Jeg har alltid vært litt for disse halvveis løsningene også, jeg er ikke i mot dem. Jeg tror det vil være steget å gå for Norge, forteller Snoen.

Medisinsk cannabis i Norge.

Prosedyre for behandling med cannabis innenfor dag

En liten gruppe pasienter kan ha nytte av behandling med cannabis. For å bruke cannabisprodukter som ikke har markedsføringstillatelse i Norge, må legen søke om godkjenningsfritak.

​​​​​​​​​​​​​​Både Helsedirektoratet og Legemiddelverket er enige om at det finnes en liten gruppe pasienter som kan ha nytte av lindrende behandling med cannabis. Det er ikke laget noen offisiell liste over tilstander der bruk av cannabis er aktuelt, men de fleste pasientene som tilbys slik behandling har sterke smerter som ikke får tilstrekkelig lindring av godkjente legemidler.

Godkjente cannabislegemidler og uregistrerte cannabis-produkter med inntil 1 % THC
Alle leger som har rett til å forskrive legemidler i gruppe A, kan skrive resept på godkjente cannabislegemidler (Sativex og Epidyolex) og søke om godkjenningsfritak for uregistrerte cannabis-produkter som inneholder inntil 1 % THC. ​

Uregistrerte cannabis-produkter med over 1 % THC er strengt regulert
Spesialister i sykehus kan søke om godkjenningsfritak for uregistrerte cannabisprodukter som inneholder mer enn 1 % THC (tetrahydrocannabinol). Det er ikke laget noen utfyllende liste over hvilke pasienter som er aktuelle for slik behandling. Det er legen, som etter en samlet vurdering, må begrunne hvorfor denne behandlingen er nødvendig. Myndighetene har god oversikt over bruken siden Legemiddelverket godkjenner bruken i hvert enkelt tilfelle.

Hvilke søknader må legen sende?
For å bruke uregistrerte cannabisprodukter, må legen sende søknad om godkjenningsfritak (helst via e-resept). Legen må angi dosering og mengde eller tidsrom - og angi om det er første søknad om medisinsk cannabis for den aktuelle pasienten.

Det er ikke lenger nødvendig å søke Helsedirektoratet om forskrivningsrett for forbudt narkotikum.

Søknad om godkjenningsfritak for uregistrerte cannabis-produkter med over 1% THC
Legen må begrunne hvorfor pasienten ikke kan behandles med et legemiddel som er godkjent i Norge (legemiddelforskriften §2-5).

Som hovedregel gjelder følgende:

​Legen har konkludert med at pasienten kan ha nytte av behandling med et uregistrert cannabis-produkt.
Behandling med godkjente legemidler (inkludert Sativex) har ikke gitt tilstrekkelig effekt, har gitt bivirkninger eller er vurdert uegnet av legen.​​
Dersom pasienten allerede har hatt god effekt av et uregistrert cannabis-produkt (for eksempel cannabisplante), kan legen søke om å fortsette denne behandlingen uten at pasienten først må forsøke Sativex.

Hvem produserer de uregistrerte cannabis-produktene?
Mange firmaer tilbyr cannabisprodukter for medisinsk bruk. Så langt har norske leger søkt om godkjenningsfritak for følgende produkter:

​Cannabisplante for medisinsk bruk fra det nederlandske firmaet «Bedrocan». Produksjonen skjer i samarbeid med cannabisbyrået i det nederlandske helsedirektoratet (Office of Medicinal Cannabis (OMC)). Produktene er ikke godkjente legemidler, men planteproduktene inneholder standardiserte mengder av virkestoffene THC og CBD.
Apotekfremstilte oljer med ulike konsentrasjoner CBD og/eller THC fra Glostrup apotek (DK).
Dråper med ulike konsentrasjoner CBD og/eller THC fra Stenocare
Cannabislegemidler som er godkjent (har MT) i andre land:
​​Cesamet (nabilone) Syntetisk cannabinoid som ligner THC. MT i flere land for behandling av kvalme ved kjemoterapi.
Marinol (dronabinol) Syntetisk THC. MT i flere land for behandling av nedsatt appetitt ved AIDS og behandling av kvalme ved kjemoterapi.
Hvordan får norske pasienter uregistrerte cannabisprodukter?
Når Legemiddelverket har gitt godkjenningsfritak, leverer apoteket produktet til pasienten. Apotek-grossisten må søke Legemiddelverket om importtillatelse. 

Dekker det offentlige behandling med cannabis?
Bruk av Sativex ved MS og bruk av Epidyolex ved enkelte former for epilepsi hos barn, dekkes over ordningen med H-resept.

All annen bruk av cannabis regnes som utprøvende behandling. Slik utprøvende behandling er helseforetakenes ansvar.

Dersom lege ved offentlig sykehus tilbyr behandling med cannabis, skal sykehuset også dekke utgiftene til behandlingen.

Se Helsedirektoratets veileder om utprøvende behandling.

Dersom leger utenfor offentlig sykehus tilbyr utprøvende behandling med cannabisprodukter, må pasienten betale for behandlingen selv. HELFO gir ikke lenger individuell stønad til behandling med cannabisprodukter.

Medisinsk bruk av cannabis og førerkort
Helsedirektoratets “Førerkortveileder” sier at bruk av godkjente legemidler med cannabis (Sativex og Epidyolex) kan være forenlig med førerkort klasse 1, mens all annen bruk av cannabinoid-legemidler er uforenlig med føring av motorvogn. Se veilederen for nærmere vilkår.

Midler som kan påvirke kjøreevnen (§§ 35–37) - Helsedirektoratet

Fylkeslegen kan vurdere søknader om unntak fra disse reglene.

Endringer pr. 5. august 2022:
​​Vi har valgt å ikke bruke begrepet “medisinsk cannabis” siden dette brukes i flere betydninger.
Vi understreker at myndighetene ikke har laget noen liste over tilstander der utprøvende bruk av cannabis-produkter er aktuelt.
Vi har tatt inn korte avsnitt om refusjon av behandling med cannabis og om helsekrav for førerkort.
Vi har fjernet lenke til “Veileder for leger fra Helsedirektoratet og Legemiddelverket” og tatt aktuell informasjon fra veilederen inn i teksten på denne siden.

Klikk for mer...

Klikk for mindre...