En av arrangørene, Terje Smistad, forteller at dette startet som et prosjekt i 2019, men etter 3 måneder i drift så kom covid. Da måtte de sette arrangementet på vent til restriksjonene lettet på seg. Det startet først på Høietun, men da samfunnet åpnet seg igjen flyttet de lokalet til Dalane og startet Ymse Handverk i mai 2020. Han forteller at dette er en frivillig organisasjon og det skal være en hobby og for moro.

Hvor kom ideen fra?

- Grunnen til at vi starta med dette til å begynne med var at meg og en kamerat av meg møttes innimellom for å sitte og preike og ha det greit, og jeg kjente ikke så mange andre som holdt på med det.

Terje forteller at han ble inspirert av maker movement. Det er en betegnelse som blir brukt for det å kunne lage ting selv. Det startet først med en Instagram-bruker som heter @awesome_in_progress. Der møtte han likesinnede som hadde samme interesse, og der kom ideen av å kunne ha en plass der man deler kunnskap og kan møte andre. Det er ikke andre tilbud som dette i Kristiansand. Så Terje sier da at "når ingen andre gjøre det så må man gjøre det sjøl".

Er det mange som kommer på arrangementet?

- Det er mange som kommer bare for å se hva det er og om de er interessert, og noen blir værende. Og andre kommer igjen en gang i blant når det passer, det er jo mye annet som skjer, men det er derfor vi har satt det som en sånn uformell arrangement.

Terje utrykker at det er mer et sosialt arrangement der man kan kunne spikke og trives i et godt selskap, men han har et ønske at de kan leie inn en person som kan lære bort mer om tradisjonelt håndverk, som tredreiing og smiing. Men dette er et ønske for framtiden.

Odd Vaule, som er deltaker på arrangementet, forteller at han startet først i november/desember i fjor. Han fikk vite om det gjennom en facebook-venn som også var med på spikkekveldene. Han syntes at det virket interessant.

- Jeg var jo interessert, men det var en dag samboeren min skulle ha noen venninner på besøk, så da tenkte jeg at jeg kunne jo likeså godt ta meg en tur hit.

Man trenger ikke å være mester på å spikke. Her er det plass for alle sammen og man skal kunne lære av hverandre. Det skal være et sosialt arrangement der man skal kunne spikke og få eller dele kunnskap, og slå av en prat med de andre deltakerne.

Det er hovedsakelig tradisjonelt håndverk som blir laget, som skjeer, krympe-boks, øser, pynt og hengeknagger. Opp mot høytider som jul og påske kan vi ha tema for det vi lager ut i fra høytidene, som nisser, og mot høsten har man spikket frem frukt.