Mohamed ser spørrende bort på kona Abir Allam. Det er tydelig at de ikke har diskutert dette altfor mye. De trives i Kristiansand. Han er godt fornøyd med jobben sin her, og mye må være på plass for at de skal reise tilbake. Hun nikker bekreftende.

 - Folket har mistet troen på at situasjonen kan bedre seg med den sittende presidenten. Etter 30 år med korrupsjon, har folket endelig begynt å ta til motmæle. Jeg kan faktisk snakke hele natten om korrupsjonen til Mubarak og kretsen rundt han, men det er ikke noe poeng i det. Det viktigste for landet akkurat nå er at han trer av, og lar nye krefter slippe til.

Mohamed rister på hodet, tydelig oppgitt over presidenten som har bidratt til at landet hans på mange måter ligger brakk. Med 30 prosent av arbeidsstyrken uten jobb kan han forstå frustrasjonen til sine landsmenn. Store deler av befolkningen lever uten et skikkelig helsetilbud, og utdanningssystemet bidrar til å øke klasseforskjellene.

- De som har penger i Egypt tar utdanning på eliteskoler og får godt betalte jobber, mens resten av landet stagnerer.

En reaksjon måtte komme
De er egyptere, men har bodd nesten hele sitt voksne liv i Europa. I Berlin, og de siste fem årene i Kristiansand. Mohamed er svært godt utdannet. Han har vært heldig, og kommet gjennom det han kaller et nåløye. Fra fattige kår i byen Menofia, noen timer utenfor Kairo vokste han opp og begynte på ingeniørstudier. Etterhvert fikk han stipend fra et universitet i Berlin, og reiste dit og utdannet seg innen fysikk. Nå jobber han som prosjektleder på Elkem her i Kristiansand. Mohammed og Abir Allam følger nøye med på det som skjer i hjemlandet, men de ser ikke på egyptisk TV. President Mubarak kontrollerer kanalene, og man får ikke god informasjon fra den kanten.

- Vi har så mange unge intelligente mennesker i Egypt, at det måtte komme en reaksjon før eller senere, sier Mohamed.

Vil ikke forbli USAs nikkedukke
Han tror de siste ukenes opprør i Tunisia og Jemen har fungert som en katalysator for resten av regionen.

- Egypt trenger en president som først og fremst er ærlig. Dessuten er det viktig at man ikke gjør som i dag, og blir USA og Israels nikkedukke i Palestina-spørsmålet. Når det er sagt kan vi heller ikke la Muslimsk brorskap slippe til, legger Mohamed til.

Abir Allam serverer sjokoladekake og Coca Cola, med yngstemann festet til anklene. Ved siden av jobben som hjelpepleier på et sykehjem i byen tar hun seg tid til å følge med på hva hennes brødre og søstre i Egypt opplever i disse dager. Hun er helt enig med ektemannen i at Egypt trenger nye impulser.

De sier at opposisjonen i Egypt har blitt holdt nede i så mange år nå, at det ikke finner noen klare kandidater til å overta. Men ekteparet legger ikke skjul på at tidligere fredsprisvinner Mohammed ElBaradei kan være den riktige mannen for jobben.

Selv om ElBaradei har drevet opposisjonskampen på trygg avstand fra Wien, så er paret enige i at han er mer enn kvalifisert til jobben. Spørsmålet er bare om han har nok av befolkningen i ryggen til å kunne overta stafettpinnen etter Hosni Mubarak.

Familien Al-Bagoury reiser på ferie til hjemlandet cirka en gang i året. De holder samtidig tett kontakt med familie og venner gjennom internett og telefon. Selv om de håper på å kunne reise hjem en gang, så innser de at det kan ta tid for landet å stable seg på beina igjen. I mellomtiden kan familien fortelle at de trives svært godt i Norge, og at kristiansanderne har tatt dem godt imot.

Venter på demokratiet.
Mohamed lister opp tre ting som må være på plass før ting kommer på skinner igjen i Egypt, og før det blir aktuelt å flytte tilbake. Alle handler om demokratisering. Landet trenger en ny grunnlov som ikke legger til rette for korrupsjon og mishandling av opposisjonelle. Dessuten må det avholdes valg med internasjonale observatører fra FN til stede. Sist men ikke minst må presidenten forlate landet. Helst bør han overgi seg og ta ansvar for ugjerningene sine, men det er ønsketenking, ifølge Mohamed.

- Så lenge han gir seg så får vi være fornøyde. Det spiller egentlig ingen rolle om han lever sine siste år i London eller i et Egyptisk fengsel. Han legger til at heller ikke sønnen Gamal, som lenge var tiltenkt rollen som Mubaraks etterfølger, er ønsket i hjemlandet. Så lenge vi blir kvitt hele den familien for godt, så skal vi være førnøyde, smiler han.