Sørnett

Undersøkende, del 1- Hadde vært veldig ensom uten gaming

Kristoffer Marcelius (t.v.) og Lasse Sørlie streamer er ikke i tvil om at de har fått et bedre sosialt liv gjennom gaming. FOTO: Privat

Kristoffer Marcelius (t.v.) og Lasse Sørlie streamer er ikke i tvil om at de har fått et bedre sosialt liv gjennom gaming. FOTO: Privat

Kristoffer Marcelius (28) er ikke i tvil om at mange timer med gaming har gjort ham til en mye flinkere sosial person, og samtidig utviklet en rekke nære vennskap. Likevel mener psykoterapeut i SiA Helse, Eli Stålesen at gaming ikke er til hjelp for sosiale ferdigheter, snarere tvert i mot.

Publisert:

- Hadde det ikke vært for gaming og mange timer med spilling, ville jeg vært veldig mye ensom gjennom oppveksten min, sier 28-åringen som streamer seg selv spille dataspill på streamerplattformen Twitch sammen med Lasse Sørlie.

Kristoffer beskriver gaming som selve knutepunktet i oppveksten hans. Høydepunktet var hver gang et nytt spill ble utgitt. Da han gikk han rett til butikken sammen med sine barndomsvenner å kjøpte spillet. 

- Etterhvert fant vi ut at andre på skolen likte det samme spillet, da ble det lettere å bli venner med dem. Mitt sosiale liv i barndommen har primært gjennom gaming og dataspill, sier Marcelius som mener han har blitt en mye flinkere sosial person gjennom gaming.

Sammen streamer Kristoffer og Lasse ulike strategispill til flere hundre ulike seere under kanalen “FriendlyFire” på nettstedet Twitch.tv. Sammen har dem streamet på fulltid i to år, og er nå deres levebrød.

[img193305_2LM]

- Halvveis tabu å game

Den tilhørigheten og sosiale utviklingen man får gjennom å game understreker dem begge er veldig individuelt, og varierer fra person til person.

For Lasse Sørlie (30) var det noe helt annet da han vokste opp. Han måtte game i skjul på grunn av at det ble sett rart på å bruke fritiden på dataspill. Da ble man fort sett på som nerd, og mindre kul enn de andre.

- Det var nesten tabu å si at man spilte dataspill på fritiden. Gaming var min greie, mens vennene mine drev med noe annet, forteller han.

Heldigvis hadde Lasse en kompis som bodde i samme nabolag han pleide å spille sammen med. Mens de andre vennene hans gjennom barndommen ikke visste hvor mange timer han brukte foran tv-skjermen. Etterhvert som han ble eldre, måtte han "gå ut av skapet", og fortelle de andre hva hans egentlige lidenskap er.

- De andre vennene mine det greit at jeg spilte mye dataspill på fritiden, de var heldigvis ikke ufine mot meg av den grunn. De begynte faktisk å finne egne spill som de likte og begynte å spille sammen med meg, sier Lasse.

- Ubehagelig å prate med andre mennesker

Lasse begynte å slite med dårlig selvtillit og lav selvfølelse under tiden på ungdomsskolen og videregående. Han utviklet noe han selv beskriver som en mild form for sosial angst.

- Jeg hadde en dårlig og sen tid i puberteten. Dermed utviklet jeg dårlig selvtillit og selvfølelse. Jeg synes det var ubehagelig å prate med andre mennesker, sier 30-åringen.

Han øvde seg på å være sosial med mennesker han møtte gjennom internett. Folk han aldri har møtt.

Slik mener Lasse at han utviklet sine sosiale ferdigheter. Sakte, men sikkert fikk han tilbake selvfølelsen. 

- Der ble jeg ikke slengt ut i en verden hvor jeg måtte forholde meg til kroppsspråk og det å måtte føre en samtale hele tiden. På internett prøvde jeg prøvde meg fram steg for steg, og jeg fikk god en god tone med dem jeg ble kjent med der. De samme triksene tok jeg med meg inn i det virkelige liv, som etterhvert fungerte der også, sier Lasse.

Sørlie som går under kallenavnet “LaceTheMan” på Twitch forteller at han ble fullstendig kvitt angstproblemene gjennom å eksponere seg på Twitch da flere hundre ulike seere i alle aldre fikk se Lasse prate gjennom webkameraet.

- I starten skulle jeg ikke snakke til seerne, jeg kjente den sosiale angsten krype tilbake. Men etter en viss tid ble det mer komfortabelt. Streamingen har snudd livet mitt helt på hodet, og angsten er helt borte nå, sier Lasse fornøyd i telefon til Sørnett.

[img193305_3LM]

Forsker mener gaming er verdifullt, men med måte

Rune Mentzoni er førsteamanuensis på universitetet i Bergen. Han er enig med Kristoffer og Lasse om at man kan utvikle sosiale ferdigheter gjennom gaming. 

Han ser ingen forskjell på spilling som en sosial arena, enn andre omstendigheter.

[img193305_4LS]

- Mange unge har en stor del av sin omgang med venner gjennom spill.  slik at dette blir en arena hvor man pleier sine sosiale ferdigheter mye på samme måte som man ellers ville gjort i andre omstendigheter, sier Mentzoni som står oppført med dataspill som kompetansefelt på universitetet i Bergen sine hjemmesider.

Kan la barna spille med god samvittighet

Disse påstandene støtter han gjennom forskning som har blitt gjort innen feltet. Dermed er det til ingen fare å la barna spille i timevis sammen med venner. Spesielt hvis det er et samarbeidsspill.

- Noe forskning tyder også på at unge som spiller spill hvor sosiale ferdigheter kreves for å lykkes får trening i slike ferdigheter her og at disse ferdighetene da kan overføres til livet utenfor spillene. Dette gjelder typisk spill hvor samarbeid i lag og organisering av slike lag må til for å oppnå suksess, forklarer Mentzoni og sikter spesielt mot Fortnite som i det siste årene har vært utrolig populært blant barn og unge. Der kan man enten alene, eller i lag kjempe mot andre spillere om å overleve i den virtuelle verden lengst mulig.

[img193305_5LM]

- Unge som ikke spiller har det verre

Mentzoni mener gaming er en sunn og fin fritidsaktivitet, så lenge det innenfor visse rammer. Faktisk mener han at ting tyder på at unge som ikke spiller, ofte har det verre.

- Dette kan ha sin forklaring i at de aller fleste unge spiller, slik at å ikke delta i denne arenaen medfører at en ikke tar del i den samme kulturelle kapitalen. Derfor kan det bli et slags utenforskap. Så lenge spill har en balansert plass i livet hvor det er en aktivitet som tilfører livet noe positivt, er det sunt og bra, sier Mentzoni.

Likevel mener forskeren at spillingen kan være problematisk dersom det blir en belastning som tar noe vekk fra livet. Mentzoni forteller at i den grad gaming kan bli problematisk varierer fra person til person og hvilken livssituasjon man er i.

- Om man opplever at man spiller fordi man må, og egentlig ønsker å gjøre noe annet med livet, er det en indikator på at man kan bli avhengig. Når en forstår at det er andre aktiviteter som er helt nødvendige å gjennomføre for å ha det bra. Men ikke klarer å få gjort dem fordi man bare må spille er gamingen blitt usunn, sier Rune Mentzoni.

Spiller i trygge rammer

På spillkafeen Nexus i Kristiansand sentrum arrangerer de turneringer hvor barn måler krefter mot hverandre i dataspill, da spesielt Fortnite. 

Innehaverne av Nexus, Mads Stensrud og Espen Schjøttelvig mener den sosiale tilhørigheten man får gjennom gaming har en stor verdi. Spesielt fornøyde blir dem når barn og unge møtes på Nexus og utvikler vennskap gjennom spilling. Enda mer fornøyd blir Nexus-duoen når de kommer tilbake sammen flere ganger for å spille.

- Her prøver vi å skape en sunn kultur for dataspilling hvor barn kan komme å bli kjent med andre barn i trygge rammer. Gjerne med foreldre tilstede, slik at de kan få lære mer om hva spilling betyr for deres barn. Vi merker at deltakerne etterhvert begynner å kjenne hverandre igjen og utvikler vennskap. Det er veldig gledelig, sier Mads Stensrud.

- Det gir en spesiell verdi for oss å se at vi klarer å legge til rette for trivsel, vennskap og god samarbeid gjennom dataspilling. Her ønsker vi at det skal være lett å prate med hverandre, og besøkende barn og unge som er her har garantert en felles interesse som gjør at de lettere blir venner, sier Espen Schjøttelvig.

Et spesielt eksempel som Nexus-driverne husker best er da cirka 40 barn i tiårsalderen møttes på Nexus, og spilte Super Smash Bros på Nintendo Switchen de har disponible i kaffen. De møttes som totalt fremmede, men har siden kommet tilbake sammen for å spille mer. 

- Det gir oss en god aha-opplevelse. Å få se slike situasjonen og vennskap som dyrkes er det som gir oss motivasjon til å drive Nexus, sier Schøttelvig.

Det var nettopp felles interesser i form av gaming som gjorde at Schjøttelvig og Stensrud ble venner da de gikk på videregående i Oslo. Stensrud forteller at de gikk i klasse i første klasse, og knapt sagt ett ord til hverandre, før noen snakket om gaming. Da ble isen brytet, og vært bestekompiser siden.

- Det var under en aktivitetsdag.  Som de gamerne vi er, var vi ikke med på verken fotball eller løping. Vi tenkte “wow, dette er kjedelig”. Plutselig var det en som begynte å prate om at han heller ville spille Final Fantasy. Da våkna meg og Espen til, og vi pratet om det i mange timer. Siden den gang, har vi vært bestekompiser. Det viser at gaming og felles interesser kan bryte isen mellom to ungdommer som potensielt kan bli veldig gode kompiser, sier Stensrud.

[img193305_6LM]

Barn får en respekt de ikke får andre steder

Innehaverne av spillkafeen i Dronningens gate forteller at det kommer mange ulike barn med forskjellige personligheter innom Nexus for å spille med jevnaldrende barn. Mange av barna kommer med foreldre som er bekymret over barnets spilling og sosiale problemer i et klassemiljø.

- Mange barn som ikke har hatt noen sosial tilhørighet kan endelig få en respekt og en anerkjennelse gjennom gaming. Det skjer når andre barn ser at dem er flinke, sier Stensrud.

Denne anerkjennelsen mener Stensrud gir et sosialt fundament å bygge videre på for å utvikle sosiale ferdigheter. Han mener at det gir det aktuelle ungen en mersmak på denne respekten de nå har fått en smakebit på.

- Det gjør at de ofte er mer bevisste på hva de gjør og hvordan de framstår. For eksempel begynner de å kle seg bedre og tenker før de sier noe. Det gjør at sosiale ferdigheter utvikles for å få respekten og anerkjennelsen gjennom spilling med andre, sier Stensrud som kan fortelle at opp gjennom årene er Tekken hans favorittspill.

- Kan aldri erstatte ansikt til ansikt

Psykoterapeut Eli Stålesen jobber i helsesenteret til studentsamskipnaden i Agder. Der har de et stort fokus på psykisk helse for unge voksne. Stadig treffer hun studenter som forteller at spillingen ødelegger for studiene. Hun sier på grunnlag av egen erfaring at det er ingenting med dataspill som løser et sosialt problem, og at headset og mikrofon aldri erstatter det å prate ansikt til ansikt.

- Man kan miste kontakten med de virkelige vennene sine. Spilling er avhengighetsskapende. Det gir et rush og et dopaminkick. Spill kan få deg til å komme i din egen verden hvor du glemmer de virkelige følelsene dine, men det betyr ikke at de følelsene forsvinner, sier Stålesen fra kontoret sitt på Gimle.

[img193305_7LM]

Hun mener at spilling i liten grad lærer barn og unge sosiale ferdigheter. Psykologen klarer å se at mange barn og unge som synes det er lettere å omgås andre gjennom gaming når det sosiale kravet ikke er så stort.

- Når man spiller sammen, kan det løse noen sosiale problemer hvor kroppspråk ikke er like viktig. Men det gjør ikke de sosiale ferdighetene noe bedre, og man lærer ingenting sosialt som kan man ta med seg videre ut i livet, sier hun.

Hun mener at man aldri kan få den samme kontakten man får ved å fysisk med hverandre ved å heller snakke sammen gjennom Internett. Stålesen tyder heller på det motsatte.

- Spillingen kan ta overhånd og forverre den sosiale angsten som mange med dårlig sosial oppvekst utvikler gjennom livet, sier hun.

Derimot anbefaler hun heller unge til å spille sammen hvor de er fysisk sammen, som hun mener er noe bedre.

- Det er viktig å regulere spillingen, men ikke kutte helt. Når man spiller sammen, kan det løse noen sosiale problemer hvor kroppspråk ikke er like viktig. Men det gjør ikke de sosiale ferdighetene noe bedre, sier hun.

- Ikke peke det ut som et problem

Stålesen mener at foreldre og lærere må sette seg mer inn i hva barna gjør og hvorfor de driver med gaming. Dermed kan man identifisere problemet tidlig.

- Det gjør at vi vet bedre hvordan vi eventuelt kan hjelpe dem om spillingen blir for mye. Man bør være nysgjerrig, noe som er bedre enn å kun peke på det som et problem. Nøkkelen er å finne den gyldne middelvei, sier Stålesen.

- Også en arena man kan bli utestengt

Psykolog i Kristiansand kommune, Anne Birgitte Solheim Eikholm mener alle barn og unge har behov for å oppleve mestring og tilhørighet.

- Det er anerkjennelser som barn får mens de spiller, som de gjerne ikke får andre steder, sier psykologen.

Hun er ekspert i sosial angst og ser mange positive virkninger gjennom gaming. Spesielt hos dem som sliter med sosiale problemer. 

- For mange er rett og slett for vanskelig å sitte ansikt til ansikt å prate. Da er det greit med gaming, hvor mye av de sosiale kodene ikke er så viktig da man går sammen og samarbeider mot et mål. Nemlig å vinne spillet, sier hun.

Samtidig vil ikke Solheim Eikholm slå fast at spilling kan være en løsning for å bli sterkere sosialt for alle barn som har sosiale problemer.

- Gaming kan ikke erstatte vanlig sosial kontakt. Man må ikke glemme at gaming er en arena hvor folk kan bli utestengt, akkurat som alle andre sosiale arenaer, sier hun avslutningsvis.

Les også: Gaming fikk Preben (28) gjennom angsten

Les også: Gaming kan virke som en flukt fra virkeligheten

[img193305_8LM]