Han bruker seg selv som et eksempel. Sandefjordingen var nemlig selv et tidligere mobbeoffer med få venner da han vokste opp i ungdomsskolen. I de tidene livet sto på som hardest, ble enda flere timer brukt foran tv-skjermen og spillkonsollen.

- Den tiden hvor jeg hadde dårlige dager og slet med mobbing, brukte jeg gaming mye for å koble ut hodet, sier 28 år gamle Alexander Aanvik fra Sandefjord.

Alexander brukte gaming som en metode for å komme seg igjennom den virkelige verden, som var preget av mobbing. Det samme sa også YouTube-personligheten Preben Fjell at han gjorde i et dybdeintervju med Sørnett.

Gjennom gamingen ble Alexander roligere, mindre trist og så et lyst håp for framtiden.

- Da jeg begynte å spille begynte jeg å tenke at livet går greit til slutt likevel, sier Alexander.

[img193382_2RM]

- Spillingen har gitt meg glede

Alexander sier at han heldigvis aldri låste seg inne i rommet sitt for alltid foran tv-skjermen. Han hadde kompiser som også var glad i gaming han tilbrakte tid sammen med. I dag jobber han med å lage bilskilt på en skiltfabrikk, og driver med spilldesign som hobby. Han angrer ikke på alle timene han har brukt foran tv-skjermen.

- Spilling har virkelig vært viktig for meg. Jeg har kost meg masse opp gjennom årene med spilling. Det har gitt meg mange opplevelser og utfordringer jeg har trivdes med. Jeg har fått en god mestringsfølelse som har gitt meg glede og selvtillit. Det har kanskje vært noe jeg har tatt med meg inn i det virkelige liv, sier hobbyutvikleren.

Han kan trygt slå fast at han ikke var blant de mest populære eller hadde flest venner gjennom ungdomstiden. Snarere tvert i mot, gjennom tiden på ungdomskolen var han mye ensom. På den tiden ble timer med spilling økt betraktelig.

- Jeg tror barn uten noe sosialt nettverk ofte spiller mye mer enn de som har mange venner. Slik var tilfellet med meg. Det er viktig at barn som sliter med mobbing og sosial angst har noen å prate med fast, sier Alexander.

Prisbelønnet forsker enig

Samfunnsforsker Beate Hygen hos NTNU i Trondheim, er enig med Alexander om at barn som strever sosialt vil søke mer mot spilling. Det gjelder spesielt gutter i sen barneskole og ungdomsskolealder. Hygen mener det skyldes at det ofte er enklere for unge å komme i kontakt med folk gjennom spill dersom man sliter sosialt av ulike grunner.

[img193382_3LM]

- Da blir man vurdert på en annen måte enn man gjør i andre settinger. Er man usikker eller utrygg på seg selv, kommer ikke det like godt fram gjennom spilling, sier forskeren som i fjor vant en pris for årets beste doktorgrad da hun forsket på miljøfaktorer som påvirket barns sosiale og relasjonelle utvikling ulikt.

Samtidig advarer hun mot å bruke gaming og dataspill for å rømme fra ting som er vanskelig i livet. Samfunnsforskeren mener det er positivt i moderate menger for å gi en positiv mestringstrategi, slik Preben Fjell og Alexander Aanvik  gjorde under ungdomstiden.

- Dersom det er store mengder spilling for å rømme fra virkeligheten, og man glemmer alt annet i livet, får man aldri nøstet opp i sine egne problemer, sier NTNU-forskeren.

Setter pris på å høre andre i samme situasjon

Kristoffer Marcelius har spilling som levebrød gjennom Twitch-kontoen "FriendlyFire" hvor han streamer seg selv til flere hundre seere. På Twitch-videoene kan seerne chatte med hverandre. Streameren forteller at han ofte ser andre mennesker deler egne personlige historier i chatten som handler om mobbing og sosiale problemer.

- Vi ser godt voksne folk, som vi vet er godt over tretti år, fortelle egne historier om mobbing og det å være usikker på seg selv. Jeg tror mange setter pris på å høre historier fra andre som gjør at det blir lettere å forteller sine egne tøffe historier. Det er kjempeviktig å kunne prate om tøffe ting, selv om det er vanskelig, sier Marcelius.

[img193382_4RS]

Han har aldri opplevd noe annet en positiv respons og støtte fra andre når samtaletemaene i chatten handler om personlige og sårbare temaer. Marcelius mener det er tøft gjort, og at det er utrolig viktig å snakke om sine egne problemer og erfaringer. Det samme mener Preben Fjell.

- Jeg tror det gir mye for mange å gjerne være litt anonym når man forteller egne erfaringer rundt mobbing og sosial angst. Det gjør at en frykt blir eliminert, og støtten man får tilbake betyr mye, sier Fjell som understreker at den digitale kontakten ikke skal undervurderes.

Medaljens bakside

Førsteamanuensis Rune Mentzoni ved universitetet i Bergen mener det finnes en mørk bakside av medaljen å bli for komfortabel med digitale sosiale nettverk. Man unngår å utsette seg for situasjoner utenfor spillingen som man har problemer med.

[img193382_5LS]

- Det er sosiale settinger som å prate ansikt til ansikt som vi vet gir hjelp og sosial trening til dem som strever sosialt. Disse spillene og kanalene med en slik chattefunksjon utgjør det som kalles unngåelsesatferd, som potensielt kan føre til at problemene som i utgangspunktet fantes, forverres ytterligere, sier Mentzoni.

Første steg til spillavhengighet

Magnus Pedersen er politisk rådgiver i Spillavhengighet Norge. De har et hjelpetilbud for mennesker som sliter med spillavhengighet og gamblingavhengighet. Han mener at unge som føler seg utenfor i alle sosiale sammenhenger, bortsett fra i spillsammenheng, fortere kan utvikle en avhengighet til dataspill. Argumentene hans er at hvis man bare får en tilhørighet og positiv feedback gjennom spilling, vil man heller bli der enn å gå ut for å bli et mer sosialt tilpasset menneske.

- Mennesker som kanskje har stått utenfor, kan plutselig slå ut i full blomst gjennom dataverden. De har høyest risiko for å utvikle dataspillavhengighet over tid. Det blir lettere å bli på nettet, enn å gå ut hvor man ofte føler et ubehag i sosiale settinger, sier Pedersen.

Han mener mange spillavhengige fort får et sug om å komme hjem å spille når ubehaget og angsten slår inn i arenaer hvor sosiale ferdigheter og trygghet er vesentlig for å trives.

- Det er viktig å påpeke at dette må skje over tid, sier han.

[faktaboks]

Prioriteringer

Han understreker derimot at det er en stor forskjell på det å spille mye, og de som er spillavhengige.

- Lidenskapelige gamere uten en avhengighet klarer å prioritere riktig når det kommer andre ting i veien man bør gjøre. De store avhengighetsproblemene kommer når gamingen blir så altoppslukende at man ikke klarer ting man bør mestre. For eksempel å pleie sosiale relasjoner, fullføre skolegang, sove nok og spise skikkelige måltider, sier Pedersen.

Han bruker Norges største møtested for hobbyspillere, "The Gathering", som et eksempel hvor typiske mennesker som er spillavhengig ikke går.

[img193382_6RM]

- Der er det altfor mange sosiale forstyrrelser som gjør at spillavhengige heller blir hjemme alene og prater med folk digitalt hvor det er mye enklere å være sosial, sier Magnus Pedersen som samtidig understreker at gaming er en viktig hobby for mange som gir mange goder.

De godene som Pedersen setter pris på er at gaming kan brukes for å stresse ned og gjør at spillere roer seg.

- Enkelte mennesker kan beskrive seg gjennom gaming og regnes som et kulturuttrykk. Men det betyr ikke at de er avhengige. Det handler om hvordan man prioriterer, oppsummerer Pedersen.