- Man kan bli syk av å tenke seg at man er syk, sier Anne Aunevik.

Hun er rådgiver ved samhandling og innovasjon og snakket om psykisk helse for barn og unge i bystyret.

Det som er viktig er å kanskje prøve å tenke hva det er som er normalt, mener Aunevik. Når noen opplever at de sliter psykisk, er man da syk eller er det de opplever normalt? spør Aunevik. Dersom noen opplever at de er veldig lei seg, kan de tenke at det er psykisk sykdom, men så kan det hende at denne reaksjonen er helt normal. Det er viktig å vurdere, slik at de som faktisk har psykisk sykdom kan få den hjelpen de trenger.

Mange ber om hjelp

Nå er det veldig mange som ber om hjelp. Aunevik mener at det de kanskje trenger mest er en voksen å snakke med eller noen å være sammen med.
- Jeg trur at det er veldig viktig for unge å få en mestringsopplevelse, ikke bare en psykolog eller en behandler, men heller får oppleve at de får til ting eller være med i et fellesskap. Det er altså viktig at man ikke blir en pasient, men heller et ungt menneske som har mange talenter selv om man sliter psykisk. Det er mye annet en kan. I stedet for at man får en sykdom man sliter med resten av livet, så kan man heller jobbe seg ut av det.

Dårlig koordinering

- Mitt inntrykk er at det ikke er for få hjelpetjenester til ungdommer, men at de er litt dårlig koordinert. Det er veldig mange som byr på hjelp for ungdommer, som blant annet ungdomshelsetjenesten, skolehelsetjenesten, familiens hus, rusforbyggende arbeid og sykehusets tilbud. Så det er en del hjelpetjenester, men det er vanskelig å få en oversikt over hva det er som passer for den enkelte.

Aunevik mener at de ulike tjenestene kan samarbeide, og henvise brukere til hverandre eller minimum vite om hverandre. De kan ha en oversikt over hva som finnes og ikke tenke at det de har er best. Det er i dag menge som etterspør hjelpetjenestene, det har økt over flere år.

Diagnoser og selvdiagnostisering

Det er mange plager og alvorlige diagnoser som også har økt, diagnoser som er veldig hemmende i livet. Det er noen barn og unge som får diagnoser som de må leve med hele livet, det vil si at de ikke kan klare seg uten hjelp.
- Da må vi sørge for at de får hjelp, men det er mange som klarer seg uten hjelp hvis de bare får nok trygghet og omsorg.

Selvdiagnostisering er en grunn til at mange flere føler seg syke, mener Aunevik. Man leser om symptomene, i stedet for å kjenne på symptomene.
- De som jobber med psykisk helse, er bekymret over at selvdiagnostisering kan føre til at flere barn og unge tror de er for syke. Psykisk helse er mye det man selv tenker inni hode, så man kan påvirke helsen selv. Det går an å leve et godt liv til tross for den psykiske helsen, i stedet for å tenke at man nå skal bli ufør.

- Jeg syns det er godt at kommunen tar psykisk helse på alvor og utarbeider en temaplan for psykisk helse, sier Adrian Gabrielsen De Linde, leder for studentutvalget og student ved Ansgar høyskole.

Som tillitsvalgt student i studentutvalget, er han med på å påvirke hvordan studentens situasjon er i dag. Han prøver å finne ut hvilke spesifikke faktorer som påvirker studentens psykiske helse.

Han tror det er mange ting som kan påvirke barn og unges psykisk helse. For eksempel den store mengden informasjon ungdommene får, og at de har så mye inntrykk, som ungdommer i dagens samfunn med sosiale medier og med forventninger som man har til seg selv.

-Det er viktig at psykisk helse kommer på agendaen. Ensomhet er noe som har kommer mer fram, og er ganske betydelig blant studenter. Alle skal ha noen å gå til, sier De Linde
-Jeg trur en god fadderordning kan være en god måte å bekjempe ensomhet på og vi må sørge for at det er mange sosiale tilbud til alle studentene i Kristiansand.

Studenter som har alt av ulike interesser skal kunne finne et sosialt fellesskap, innenfor sine fritidsinteresser. Det aller viktigste er at de skal ha sosiale relasjoner på studiestedet.

-Det er fint å normalisere psykisk helse, slik at man kan få behandling. Det er også viktig at vi ikke normaliserer det på et nivå der alle tror de har angst, men at man er en helt vanlig person. Det å ha eksamensnerver er helt vanlig, det er viktig at vi kan skille mellom nerver og psykisk helse.