Etter noen år som reporter i Congo ville Sundaram dra til et rolig sted for å skrive bok og i 2009 fikk han tilbud om å undervise en gruppe journalister i Rwanda.

Et land som er husket for folkemordet i 1994, men som hadde reist seg betrakelig økonomisk og Sundaram hadde bare hørt positive ting om landet. Men det tok ikke lang tid før han fikk inntrykk av at studentene hans jobbet under veldig kontrollerende forhold.

Les også: Historien om landet

Det måtte ned svart på hvitt

Da Sundaram fikk vite at en av hans studenter ble banket opp av myndighetene og endte i koma under en pressekonferanse tok det ikke langt tid før Sundaram dro frem skrivesakene. Notatene ble bare lenger og lenger, og Sundaram innså at dette var mer enn nok til kun en artikkel.

- Kollegaen min blir drept for å kritisere regjeringen og lokale journalister bekreftet for meg at pressefriheten var totalt ødelagt, da innså jeg at en bok måtte til, skriver Sundaram over email.

Boken "Bad News: Last Journalists in a Dictatorship" ble skrevet for å sette lys på den manglende pressefriheten og de modige journalistene som blir sett på fiender mot staten i Rwanda, forklarer Sundaram. 

Mer en 60 journalister har flyktet, forsvunnet, blitt arrestert, torturert eller drept i Rwanda

Fryktet livet 

En av de modige studentene var Gibson. Sundaram omtaler Gibsen som en intelligent og dyktig skribent som var en av mange som kritiserte myndighetene i Rwanda og hadde et ønsket om at hans kamp for sannhet i Rwanda ville resulterer i et bedre land.

Dette endte dessverre til slutt med galskap og paranoia fra Gibsons side.

- Jeg prøvde å få han til legen, men han nektet fordi han trodde legen skulle drepe han. I tillegg prøvde jeg å overtale regjeringen om å ikke tortuerere eller fengsle Gibson, skriver Sundaram.

Gjennom svik og konstant press førte det til at Gibson ikke ville stole på noen, noe som ødela han, og han flyktet fra landet.

Les også: - Det lå døde mennesker langs elva 

Drar alle under samme kam 

I boken kritiserer Sundaram regjeringen og president Paul Kegamen for hvordan de tar i mot kritikken fra rwandiske journalister.

[img153450_2RM]

- Når regjeringen hører eller leser om en kritiker blir personen umiddelbart sett på som en motstander. Det finnes ingen mellomting, dette er et stort problem.

Videre forteller han at mer en 60 journalister har flyktet, forsvunnet, blitt arrestert, torturert eller drept i Rwanda, i følge dokumentasjon av Sundaram selv. 

Til tross for all elendigheten Sundaram har vært vitne til i Rwanda har det fire års lange oppholdte resultert i mange nye vennskap. Han har ikke opprettholdt kontakten til noen fordi det utløser en stor risiko.

Måtte ofre vennskap

- Mine rwandiske venner våget ikke si sannheten om myndighetene fordi de ville beskytte seg selv og familien sin. Det var ikke tvil om at noen måtte sette dette på dagsorden- derfor gjorde jeg det, presiserer Sundaram.

Ingen av journaliststudentene Sundaram underviste frem til 2013 praksiser i dag. Han mener problemet ligger på manglende beskyttelse for rwandiske journalister.

Les også: Et av verdens verste sted for journalister

Ønsker endringer i regimet

- Hvis rwandiske journalister skulle få støtte mens de arbeidet i Rwanda, ville de være i stand til å bidra med å bygge et samfunn som er mer stabilt og hvor sannsynligheten for fremtidig vold blir redusert. 

I 2017 vil det foregå et nytt presidentvalg, noe Sundaram ser på som en god mulighet for regjeringskifte

-Jeg vil ikke besøke landet igjen før regjeringen blit byttet ut og den nåværende presidenten Paug Kagame mister makten, avslutter Sundaram.

[faktaboks]

Eksterne linker: Anjansundaram.com, Q&A with anjan Sundaram, How one Author unlockes the secret of one of Africa's most oppressive dictatorships