Brannsjef Jan Røilid ved KBR, forteller at det har konsekvenser for både brannstasjonen og befolkningen, og skaper problemer.

- Når vi kommer med store biler og maskineri, skaper det utfordringer i trafikken. Og så har vi jo et kostnadsbilde, som drivstoff når vi er ute og kjører.

Røilid forteller at i brannstasjonene i distriktene deres hvor det ikke er døgnbemannet vakt, koster det dem 4-5.000 kroner per utrykning. Totalt blir summene høye.

 

Fører gebyrer

På brannstasjonen har de et registreringssystem som viser antall utrykninger de foretar.

- Vi har nesten opp mot 1000 utrykninger i året på automatiske brannalarmer til offentlige bygg som er tilknyttet oss, forteller Røilid.

Et av tiltakene som er blitt gjort for å forhindre gjengang på unødige alarmer, er å føre gebyrer.

- Vi har et system hvor vi i noen tilfeller gir et gebyr i forhold til at vi blir trigget unødig, forteller Jan Røilid.

- Det har med at det blir jobbet i et bygg, og da er det støv, røyk og andre ting som påvirker alarmer. I avtalen mellom oss og byggeier, er det et oppsett på at du skal koble ut detektorer i slike områder mennesker jobber på. Når det ikke gjøres, er det rett og slett å sende gebyr. Da er det ikke varsel.

 

Unødige alarmer knyttet opp til omsorg

Kristiansand Brann- og redningstjeneste er koblet sammen med en rekke kommunale bygninger som har installert brannalarm med direkte overføring.

- Mange av de utrykningene vi gjør som faller inn under unødig, er knyttet til omsorg, rus og psykiatri. De bor ofte i kommunale boliger, og vi er en del av samfunnsikkerheten rundt disse menneskene, forklarer brannsjefen.

Røilid forteller at det pågår en kontinuerlig jobb på mange hold med å iverksette tiltak som kan forhindre unødige alarmer.

- Vi har hatt fokus på det ihvertfall 15 år, og vi ser at det stadig skjer positiv utvikling. Da er det et samarbeid mellom oss, byggeier og leietaker som bor der.

 

- Langt over terskelen

Et av eksemplene han har fra tidligere, er en studentbolig hvor de unødige alarmene toppet seg.

- Vi hadde 50 utrykninger i løpet av seks måneder, forteller Røilid, - Da er vi langt over terskelen på at nå må noe gjøres, og da ble det gjort en jobb i forhold til det å skifte ventilasjon, få inn et alarmanlegg.

Det resulterte i et mye mindre antall unødige alarmer, og brannsjefen poengterer at det viser til et godt samarbeid mellom brannvesenet og byggeieren.

 

Følsomme detektorer

Kristiansand Eiendom er byggeier for de kommunale boligene i kommunen. En av de ansatte, Geir Ove Tveit, forteller at aldersboligene deres har alarmer tilknyttet Kristiansand Brann- og redningstjeneste.

- De detektorene vi har i aldersboligene, er mer følsomme. Det tar litt tid før de venner seg til det, så de fyrer av to-tre ganger før de tilpasser seg. Men det er ikke noe stort problem for oss. Jeg tror nok at studentboligene er verre, sier Tveit.

Han forteller videre at brannvesenet har god forståelse for alarmene fra aldershjemmet og at de to etatene har en god kommunikasjon om brannsikkerhet.

 

Store beløp

Tveit sier at Kristiansand Eiendom har brukt en del penger på brannsikring av aldershjemmene.

-Vi har brukt 80 millioner på nye brannsentraler og sprinkleranlegg i Kristiansand Eiendoms distrikt. Dette er over en seks års periode, og det er kun på aldersboliger.